Av Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service (HRS), 14. mai 2007
Oslo trenger ikke flere innvandrere. Familiegjenforeninger skaper problemer for integreringen, sier Høyre-toppene Fabian Stang og Erling Lae til NRK Dagsnytt i dag. Stang og Lae trenger ikke å gå lenger enn til egne rekker for å forstå hvorfor antall familiegjenforeninger er så høyt og hvilke integreringsproblem dette skaper.
Fetteren til den norskpakistanske høyre-politikeren i Oslo bystyre, Aamir Javed Sheikh, innvandret til Norge gjennom giftermål med en over 20 år eldre kvinne bosatt i Oslo. Kilder forteller til HRS at kvinnen er svært ressurssvak både sosialt og økonomisk. Sheikh-familien skal ha tilbudt henne forsørgelse og bolig resten av livet, samt at hun skulle få utdanning og jobb, mot at hun hjalp til med innvandringsfusket.
Utlendingsmyndighetene etterforsker giftermålet grunnet sterk mistanke om at ekteskapet er proforma.
Saksforholdet er dette: Den i dag nesten 60 år gamle kvinnen, reiste med Sheikh-familien til Pakistan i august 2002 og møtte da Aamir Javed Sheikhs fetter for første gang. Fetteren er 22 år yngre enn kvinnen. Tre dager etter at fetteren og kvinnen møtte hverandre var de gift. Fire dager senere reiste kvinnen tilbake i Oslo. Kilder forteller at Sheikh-familien forstod at ekteskapet kunne bli underkjent av norske myndigheter grunnet aldersforskjellen og at paret kun hadde kjente hverandre i få dager før de giftet seg. Det første avslaget på familiegjenforening kom sommeren etter giftermålet. For å prøve å sannsynliggjøre at ekteskapet var genuint, reiste kvinnen til Pakistan flere ganger de to første årene og bodde sammen med Sheikhs fetter og hans storfamilie.
Daværende Senter mot etnisk diskriminering og advokat Trygve Tveter, ble engasjert i saken av Sheikh-familien, og Aamir Javed Sheikhs fetter fikk til slutt innreisetillatelse i 2005.
Tom bankkonto
Den aldrende kvinnen er av europeisk avstamning og er statsborger i et nordisk land. Hun var samboer med en norsk mann i Oslo i rundt 20 år. De hadde ingen barn sammen. Da denne mannen døde, arvet hans barn fra tidligere ekteskap det meste av verdier. Kvinnen var og er arbeidsledig, og hun har ikke hatt rett på sosialhjelp, trygder eller annet. Sheikh-familien skal da ha tilbudt henne utdanning og jobb, gratis husvær hos dem, samt forsørgelse resten av livet, dersom hun giftet seg med et familiemedlem i Pakistan.
Den ressurssvake kvinnens eneste verdier da ekteskapet ble inngått, var en sparekonto med om lag 150 000 kroner. I følge den nåværende pakistanske ektemannen hennes, fikk hun hjelp av Aamir Javed Sheikhs far til å sende alle pengene til en konto i Pakistan året etter giftermålet. Siden skal hun ikke sett snurten av pengene.
Føler seg fanget
Kvinnen skal mistrives sterkt i ekteskapet og i livssituasjonen generelt. Hun og ektemannen bor hos Sheikh-familien. Hun opplever seg kontrollert av Sheikh-familien, som blant annet åpner all posten hennes. For at ektemannen skal få opphold på selvstendig grunnlag, må de fortsatt være gift i over ett år til.
Ektemannen har selv fortalt at han og hustruen kun har disse to felles interessene: å leke sammen med katten hennes og spise is. Etter snart fem års ekteskap har de fremdeles store kommunikasjonsproblemer grunnet språkvansker.
”De er svært lykkelige”
I forrige måned konfronterte Dag og Tid Aamir Javed Sheikh med saken. Sheikh ble omtalt anonymt som en fetter av den innvandrede pakistanske mannen. Sheikh bekreftet at han kjenner til ekteskapet mellom fetteren og den norske kvinnen: ”Selvsagt gjør jeg det. De har bodd sammen i tre år. Og de er svært lykkelige og glade i hverandre.” Han benekter deretter overfor Dag og Tid at han kjenner til at utlendingsmyndigheten etterforsker saken som et mulig proformaekteskap. På spørsmål om han synes det er underlig at ekteskapet kom i stand etter kun tre dagers bekjentskap, sier Sheikh dette: ”Hva er underlig med det? Det var hun selv som ville reise til Pakistan og se om de passet sammen. Hun fant ut at de gjorde det, og derfor giftet hun seg med ham. De er svært lykkelige og de er to voksne mennesker som kan ta vare på seg selv. Hun ønsket dette ekteskapet, og nå er hun lykkelig. Utover det har jeg ikke flere kommentarer.”
 Egen kamp for kjærligheten
Aamir Javed Sheikh giftet seg i desember 2003 med daværende stortingsrepresentant Afshan Rafig, også fra Høyre. Sheikh hadde da skilt seg fra kona som han ble giftet bort til i Pakistan tidlig på nittitallet, fortalte Rafiq og Sheikh til VG i 2004. Paret hadde på hver sin side gått gjennom mangfoldige års kamp med sine respektive familier: Sheikh for å komme seg ut av det familieavtalte ekteskapet, Rafiq for å slippe unna familiegiftermål og få ekte seg med Sheikh. Den årelange kampen beskrives av VG som et drama med blant annet betydelige ”trusler” og ”psykisk tortur”.
”Proppen” i regjeringen til Jern-Erna
Høyre-politikerparet har vært partiets mest sentrale politikere med innvandrerbakgrunn i en årrekke. Rafiq og Sheikh har konsekvent satt seg i mot ethvert politisk forslag om å endre utlendingsloven for å begrense innvandringen ved proformaekteskap, tvangsekteskap og familieavtalte ekteskap. I 2001 ble Rafiq den første representanten på Stortinget med ikke-vestlig bakgrunn. Sentrale kilder på Stortinget under Bondevik II-regjeringen, fortalte HRS den gang, at Rafiq var ”proppen” i regjeringen i forhold til å endre utlendingsloven og slik begrense familieinnvandringen.
Media har skapt et inntrykk av Høyres Erna Solberg som streng innvandringspolitisk, med etiketten ”Jern-Erna”. Dette bildet synes helt misvisende. Da Solberg var statsråd for innvandrings- og flyktningpolitikken, brukte Solberg ”jernet” på flyktningene, eksempelvis ved å halvere kvoten FN-flyktninger. Knyttet til innvandringen, som er hovedåren til Norge fra den ikke-vestlige verden, er kanskje den riktige etiketten ”Bomulls-Erna”. Erna Solberg rørte knapt familieinnvandringspolitikken, den delen av politikken som Høyretoppene i Oslo, Fabian Stang og Erling Lae, nå advarer mot som ødeleggende for integreringen. Kilder forteller HRS at det var alminnelig kjent på Stortinget i forrige periode, at regjeringen ikke tok utlendingspolitiske standpunkt før Rafiq var konsultert. Dette til tross for at Rafiq ikke var representert i kommunalkomiteen på Stortinget som har ansvaret for disse spørsmålene. Slik vi opplever Rafiqs standpunkter i innvandringspolitikken, har hun gjort sitt ytterst for å opprettholde status quo.
Både Sheikh og Rafiq har i alle år blant annet hevdet at på innsiden av ikke-vestlige miljø har ”majoriteten individuell frihet”, dette for å prøve å underbygge at utlendingsloven ikke skal endres. Påstanden ble eksempelvis gjentatt av Rafiq på et seminar i Oslo Høyre i februar. Når Fabian Stang og Erling Lae nå ytrer ønske om en ny innvandringspolitikk, bør de med omhu velge hvilke stemmer i egne rekker de skal lytte til, slik at de unnslipper å bli ført bak lyset.
|