|
Publisert i Klassekampen 2. mars 2006
Av Hege Storhaug, Human Rights Service
Det er god grunn til å spørre om Athar Ali virkelig tror på påstandene han lirer av seg i Klassekampen (27.februar). Å ta dem på alvor, er meg en sann prøvelse. Det er således langt mer fristende å ta forfatteren André Gide på alvor: La han ha rett, det er det eneste han har.
Påstand 1: Jeg har kalt Muhammed pedofil.
Feil, jeg har pekt på at når menn (i dette tilfellet en mann over 50 år), har sex med barn (i dette tilfellet Aisha på 9 år), kaller vi dette i dag for pedofili. Er Ali uenig? Og jeg har pekt på tragedien at denne handlingen – som er utført av en mann som mange anser som eksemplarisk – førte til at Khomeini innførte 9 år som giftealder for jenter i Iran. Et trist faktum – eller?
Påstand 2: Muhammed drepte, har jeg påpekt.
Ja, også et trist faktum. Både i krig, særlig mot jøder, og i kamp mot sine motstandere, som diktere, fikk folk smake sverdet på strupen. Eksemplariske handlinger?
Påstand 3: Jeg har kalt Pakistan for Napakistan; landet for de urene.
Nei, jeg har sagt; et bedre navn på Pakistan er Napakistan, for det er ikke de gode kreftene som råder. Ut fra den systematiske undertrykkelsen av vanlige folk, særlig jenter og kvinner, er ikke betegnelsen ganske treffende? Mener Ali at det ikke foregår en systematisk sosial og statlig undertrykkelse i Pakistan?
Påstand 4: Jeg har ”sammenliknet muslimske miljø med nynazister”.
Hva for noe? Jeg har sitert professor Mehdi Muzaffari som sier at den totalitære ideologien islamismen må tas like alvorlig som vi har tatt kommunismen, fascismen og nazismen. Hvorfor stigmatiserer du muslimer, Ali?
Påstand 5: Jeg jobber ikke mot tvangsekteskap, men driver med ”etnisk og/eller rasistisk” kampanje.
Prøv å kaste den samme søla på mine norskpakistanske kolleger i HRS – som vet godt hvordan det er å være født her og giftet bort i Pakistan, en praksis Ali for øvrig støtter varmt.
Påstand 6: Jeg mener likestilling, menneskerettigheter og demokrati er en modell til etterfølgelse.
Helt riktig. Og da vet vi at disse FN-idealene ikke støttes av Ali?
Påstand 7: Jeg vil ikke ha innvandring fra 3.verden, og særlig ikke fra muslimske land.
Hvor har han lest eller hørt dette? Både HRS og jeg er positive til innvandring (se f.eks. rapport av mai 2005). Og vi har tatt til ordet for å øke antallet kvoteflyktninger til Norge – de virkelig trengende. Men vi mener bruk av fettere og kusiner og ekteseng her, ikke er en innvandring verdi et demokrati med humanisme som ideal. Faktisk ikke en familiearrangert ekteseng overhodet. Det handler ikke minst om respekt for individets ukrenkelighet. Ali har dessverre aldri klart å svelge denne holdningen. Man kan jo lure på om norsk statsborgerskap kun er ”flag of conveniance”?
Påstand 8: Min ”store frykt er at hvite nordmenn kanskje en gang i framtida kan komme i mindretall”.
Hvit? Hvor har han dette fra? Kan man ikke være nordmann hvis man er gul? Eller brun? Hvor har han disse ideene fra? Er det ikke slik Vigrid tenker? Jeg er tante til fire barn med iranske røtter. Kan Ali være så vennlige å la dem få lov til å være like god nordmenn som kongehusets avkom? Eller er det slik at han frykter at nye borgere verdimessig omfavner vårt frie, sekulære demokrati?
Påstand 9: Jeg angriper etniske minoriteter.
Når? Hvem? Jeg og HRS jobber mot undertrykkende system og kriminelle praksiser som rammer enkeltindivid. For eksempel norskfødte jenter som kjønnslemlestes. Er beskyttelse av enkeltindivid ”angrep” på etniske minoriteter? Tror Ali at for eksempel alle gambiere praktiserer lemlesting?
Påstand 10: Den nye rasismen er å mene at ulike kulturer ikke passer sammen. Rasisten her er meg.
Mener Ali at det diskriminerende og kulturelt betingede kastesystemet i pakistanske miljø i Norge passer godt sammen med idealet om likeverd? At æreskodeksen passer sammen med likestilling? Eller snakker han om mat? Jeg vedder mitt persiske teppe eller villsauskinnet fra Møkster på at min chicken masala smaker bedre enn hans, en masala jeg for øvrig lærte å lage av en kvinne da hun flyktet fra kjønnsbasert forfølgelse i Pakistan og bodde hos meg et halvt år med sine tre barn.
Påstand 11: Jeg mener at ”assimilering er helt avgjørende for å nå målet om et velfungerende fleretnisk samfunn”
– et helt riktig halvt sitat. Jeg snakket om demokratiets grunnverdier; likestilling, likeverd, religiøs frihet og ytringsfrihet. Ingenting annet. Problematiske verdier for Ali? Og den observante leser ser her at Ali vet at jeg støtter et fleretnisk samfunn.
Påstand 12: ”Storhaug har aldri vært opptatt av den situasjonen mange innvandrere befinner seg i det norske samfunnet.”
Nei, tenk det! Jeg undres hva jeg egentlig har holdt på med de siste 14 årene. De lovendringene, handlingsplanene, stortingsvedtakene osv som jeg har bidratt til, for å sikre nye barn, unge og kvinner menneskerettigheter, det var visst bare en drøm for meg – og et mareritt for Ali?
Påstand 13: Jeg har ikke kommet med ett forslag for å styrke innvandreres rettssikkerhet.
Alle forslag i bøker og rapporter var visst bare fiksjon. Kanskje jeg bør oppsøke psykolog?
Påstand 14: Jeg har (likevel!) foreslått noe; at etniske minoriteter ikke skal få gifte seg før de er 24 år?
Sannelig sier jeg eder! Har noen foreslått etnisk lovverk? Vi har heller ingen registre på etnisitet – det er forbudt!
Dette sa Knut Olav Åmås like før han ble debattredaktør i Aftenposten: "Kritikk, diskusjon og dissens er det som kan gjøre et samfunn bedre. Skarp debatt gjør at vi kan bryte med konformitet og selvsensur, som det er så mye av i det norske samfunnet." Jeg er så enig, så enig. Men forutsetningen for en givende debatt er i det minste et forsøk på intellektuell redelighet. Og at man åpent tilkjennegir både sitt verdigrunnlag og sin agenda. Hvor er du her, Ali?
Ali, du må gjerne fortsette å klistre både nedrige etiketter og falske påstander på meg. Jeg vet godt hvem jeg er. Jeg står fjellstøtt i det fleretniske og flerreligiøse sekulære demokratiet vårt som jeg skal kjempe for til siste slutt.
Vart du skræmt no?
Les om Islam på norsk eller engelsk i nettleksikonet Wikipedia |