| | HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart | | |
| Her er du: HRS - Forsiden > Islam > Hvorfor dialog med islamister? | |
|
VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER! |
Hvorfor dialog med islamister? |
|
Kommentar av HRS, 23. februar 2006 Storhaug mener lederen for pakistansk studentsamfunn, Muhammed Usman Rana, har fremstått som islamist bl.a. knyttet til at han hevder at en ikke både kan være sekulær og muslim. "Jeg forstår ikke helt begrepet sekulær muslim. Islam er islam, hvordan kan du være muslim om du er sekulær? Det er et ideal for muslimer å leve etter islams regler. Men du kan være demokratisk og muslim, helt klart. Islam er en moderat religion,” sier Rana til Dagbladet.no. Han avviser at vi i Norge har behov for et initiativ ala danske Nazer Khaders etableringen av nettverket "Demokratiske muslimer". I tillegg trekker Storhaug fram konvertittene Trond Ali Lindstad og Lena Larsen, forstander for det Islamske Forbundet i Norge, Basim Ghozlan, og talsmann for Islamsk Råd i Norge gjennom flere år, Zahid Mukhtar, som eksempler på islamister i Norge: I Nazneen Khan-Østrems bok "Min hellige krig" siteres tidligere AKP-er Trond Ali Lindstad bl.a. på dette, da han får spørsmål om han skal delta i demonstrasjonstoget i Oslo i 2004 etter drapet på Theo van Gogh: ”Nei, jeg går ikke i et tog som så ensidig tar avstand fra vold. Jeg tror på vold i visse sammenhenger” (s.230). Lindstad var på 70- og 80-tallet en framstående palestina-aktivist og ledet på et tidspunkt Palestinakomiteen. På 70-tallet arbeidet han blant annet som lege i palestinske flyktningleirer. På slutten av 80-tallet konverterte Trond Ali Linstad til islam etter en reise i Iran og knyttet tette bånd til blant annet den sjia-musliske bevegelsen Hizbollah i Libanon som drev aktiv krigføring mot Israel. Han oppfattes som en forsvarer av ayatollah-regimet i Iran, for eksempel i forbindelse med Rushdie-saken, og 3. juli 2005 skriver han i Aftenposten.no: "Iran prøver å gå sin egen vei, basert på egen trosmessig og kulturell bakgrunn. De legger til grunn at Gud fins. Det burde ikke være så originalt. Iran stiller spørsmål ved at frihet, utfoldelse under ansvar, blir identisk med individualisme, fokusering på å gjøre ting for seg selv. De vektlegger kollektivt samhold, og streker opp, faktisk, moralske mål. Og: Bør den slags mål klargjøres hos oss? Eller er det et blindspor å ønske en slags "verdikommisjon" (eller et "vokterråd") også her, med en viss innflytelse og makt, til å gi samfunnsmessige råd?" (vår utheving). I overnevnte bok av Khan-Østrem beskrives Zahid Mukthar som en mann som har blitt behandlet urettferdig og nådeløst av media etter sitt famøse utsagn om at han hadde ”forståelse” for drapet på Theo van Gogh. Mukhtar har de siste 15 årene fremstått som en overbevist islamist, ikke minst knyttet til hans udiskutable støtte til fatwaen mot Salman Rushdie, og også at han har nektet å ta avstand til steining av en 14 år gammel kristen gutt: ”… det (var) en gutt som gikk over fra islam til kristendommen, og så begynte å kaste skitt om islam i et muslimsk samfunn. Da kan man risikere straff… Om de vil ha dødsstraff der må vi godta det, for de har bestemt det slik.” (Morgenbladet nr. 49, 2004). Khan-Østrem stiller dette spørsmålet til Mukhtar: ”Mitt inntrykk er at du representerer stemmen til de muslimene som har lyst til å si hva de mener, men som ikke tør. – Zahid nikker: Eller kanskje jeg befinner meg på midten?” (s. 259). Mukthar har videre tatt til ordet for at Sharia står over alle andre lover. Til NTB uttalte han følgende: ”Som muslim er man underkastet muslimsk lov, og for muslimer står Sharia over alle andre lover. Ingen annen tolkning av Islam er mulig.” Også Lena Larsen er tidligere AKP-er og konvertitt, som selv har sagt at hun foretrekker sharia fremfor et sekulært demokrati. Dette kom frem i et program om livssyn på NRK TV på midten av 1990-tallet i debatt med Unni Wikan. Larsen fremhevet da en shariastyrt stat som det ledende idealet. Da programleder Lisbeth Berg spurte om ikke det innebar grusomme straffemetoder som avkapping av hender og føtter ved tyveri, svarte Larsen at i den perfekte islamske staten har alle det de trenger, og ingen har derfor behov for å stjele. Hvis noen likevel gjør dette, mente Larsen avkapping av hender er en forsvarlig straffemetode. Basim Ghozlan, leder av Det islamske forbundet, og ektemannen til overnevnte Larsen, har tette bånd til ”paven” blant islamistene, Yusuf al-Qardawi. Al-Qaradawi har blant annet gitt Ghozlan en anbefaling knyttet til ønske om å reise en moske i Oslo. Ghozlan fremhever al-Qaradawi i en rekke sammenhenger, og bruker hans teologisk-juridiske betraktninger aktivt. Al-Qaradawi støtter selvmordsbombing av sivile jødiske barn og kvinner, dødsstraff for homofile, og har et koranbokstavtro syn på kvinner som underordnede mannen. Ghozlan har uttalt at selvmordsbombing er akseptabelt dersom målet i seg selv er akseptert. ”Hvis man angriper en grusom fiende, så er det ingen feig måte, tvert imot. De som gjør dette er faktisk meget modige, mener Ghozlan.” Han er i tillegg åpen for dødsstraff i Norge for drap, inkludert dødsfall som følge av hiv-smitte, samt at han har tatt til ordet for å avskaffe minnemarkeringen av Holocaust, som han mener blir misbrukt til å begrunne mye overgrep mot andre i dag: ”Jeg blir også provosert når så mange henger fast i noe som hendte for 60 år siden, og glemmer det som skjer i dag. Det er med på å skape en naiv forestilling om «de stakkars jødene», som brukes av politiske og religiøse grupper for å legitimere at Israel skal få egen stat - på bekostning av meg og min familie, sier Ghozlan.” Ghozlan rolle som sekulær demokrat kom også frem da han prøvde å stanse TV 2 Nettavisens dekning av møtet som den norske religiøse delegasjonen nylig hadde med imam Al-Qaradawi i Qatar. Da Nettavisens journalist kontaktet al-Qaradawis kontor for å høre om imamen hadde godtatt beklagelsen fra Selbekk, reagerte Ghozlan med å si: "Flere ønsker å kontakte dem, men jeg har stoppet dem. Du må ikke ringe andre enn oss å få svar om denne saken." Ghozlan anklaget også avisens journalist for å forsøke å kjøpe opplysninger i forbindelse med møtet. "Du prøver å kjøpe nyheter ved at du tilbød kontorsjefen penger for å kjøpe bilder av møtet. Du må slutte å ringe til dem for å få kommentar. Vi kan saksøke deg i Norge," truet Ghozlan. At man ut fra overnevnte kan beskylde disse for å være islamister, og ikke moderate muslimer, er en ting, men mer interessant er det å høre hvordan de selv reagerer på en slik merkelapp: På VG Nett påstår journalist Kadafi Zaman at "Muslimske talsmenn slakter uttalelsene til Hege Storhaug fra Human Rights Service (HRS) om at norske myndigheter ikke må føre dialog med islamister." Sannhetsvitne er Usman Rana, den 21-årige lederen for Pakistansk Studentsamfunn, som går til kraftig personangrep på Storhaug: Hun er islamhater og ekstremt fremmedfiendtlige, hun har et paranoid forhold til nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn, hun ønsker et ensrettet og enfoldig Norge med fravær av fremmede kulturer - hun er kort og godt rasist. I tillegg klarer han å komme med følgende: "Jeg frykter at muslimene er de nye jødene, og her til lands har Storhaug bidratt sterkt til at muslimene får den samme posisjonen som jødene hadde i Europa før andre verdenskrig", sier Rana. Det er for øvrig påtakelig at intervjuobjektet nær sagt ordrett fronter de samme meninger som journalisten Zaman selv forfekter, jf. eksempelvis Zamans kommentar i VG i 2005 om muslimer som Europas nye jøder. Jødeforfølgelsen i Europa har økt betydelig de siste årene, først og fremst grunnet innvandringen av muslimer. Det er direkte motbydelig å oppleve hvordan Rana snur situasjonen på hodet, og denne alvorlige desinformasjonen må tas på alvor, da den gjentas fra ulike hold. La oss sitere Aftenpostens Stanghelle hva gjelder påstanden om muslimers forfølgelse av jøder i Europa: ”Det faktum at det nå bor 17 millioner muslimer i Europa, har på sin spesielle måte bidratt til økende jødehat (…) EUs kontor til overvåking av rasisme og fremmedhat (EUMC) (…) har gitt opp å fremlegge en rapport om antisemittisme i Europa. En 112-siders foreløpig rapport ble utarbeidet (…) men EUMCs ledelse la den til side fordi rapporten pekte på at muslimske innvandere står bak hoveddelen av angrepene på jødisk eiendom og overfall på europeiske jøder.” Det er forunderlig at Rana, universitetsstudent og, som han selv påpeker, født og oppvokt i Norge, ikke evner å skille mellom kritikk av bevegelsen politisk islam, som er en totalitær ideologi der ikke politikk og religion skilles, og vanlige folk som er født muslimer og som ikke ønsker at islamske lovregler skal innføres. I tillegg må det være grunn til å minne om at islam ikke har noe med rase å gjøre, jamfør for eksempel våre ledende konvertitter, Lindstad og Larsen. Dette må kunne defineres som grovt misbruk av rasismebegrepet. Vi registrerer også at Usman Rana ikke gjør noe forsøk på å forklare eller imøtegå Storhaug uttalelser om at islamisme er en totalitær ideologi som er lite forenelig med et fritt, sekulært demokrati. Han kommer heller ikke inn på islams holdning til sentrale menneskerettigheter som likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet eller religiøs frihet. Heller ikke konvertittene Lena Larsen og Trond Ali Lindstad er nådig i sitt tilsvar til Storhaug. I Klassekampen går de til angrep på Storhaug ut fra påstandene om "rasisme" og den samme utidige innblandingen med jødeforfølgelsen. Larsen mener til og med Storhaugs ytringer er ”reinspikka rasistisk islamhets” – og direkte ondskap og sjikane. Videre hevder hun at Storhaugs ”argumentasjon er en del av en større anti-muslimsk kampanje, som har klare likhetstrekk med angrepene på jødene på 1930-tallet.” Vi skjønner med dette at konspirasjonsteoriene har gode vekstvilkår hos noen muslimer. Larsen påpeker også at hun ikke har noen tro på en islamsk stat. ”Med dette utspillet blir jeg beskyldt for noe jeg ikke står for og blir framstilt som en trussel mot det norske samfunnet. Hva kan jeg gjøre? Dette er en løgnkampanje fra Hege Storhaugs side.” Man må kunne kreve et minstemål av moral i forhold til sine medmennesker.” Dette kan i så fall bety at Larsen det siste tiåret har forandret mening, og at det ikke lenger er hennes ideal å ha en shariastyrt stat. Verre er det imidlertid å forstå at Larsen ikke substansielt griper fatt i Storhaugs kritikk, men heller velger å fremstå i en offerrolle: ”Jeg opplever at mitt gode navn og rykte blir ødelagt, grensene flyttes hver eneste dag og ondskapsfulle og rasistiske ytringer aksepteres. Det er en slik ondskap. Jeg opplever dette som et angrep på min person. (…) Nå skal åpenbart muslimene tas på samme måte som jødene før andre verdenskrig. Jeg og flere muslimer med meg får drapstrusler i posten. Er ikke det norske folk klar over at det flyttes grensesteiner i forhold til muslimer hver dag? Noen må ha moralsk ryggrad til å stå opp mot dette. Dette er renspikket rasistisk islamhets. Frekkheten har ingen grenser. Det er i dette perspektivet Hege Storhaug må forstås. Om hun skulle ha rett i enkelte saker, blir dette overdøvet av hennes nasjonalistiske agenda, og vi må simpelthen se bort fra henne som en akseptabel aktør.” Spørsmålet i så måte er hvem Larsen ser som ”akseptable aktører”? Trond Ali Lindstad avviser at det er noen kulturkamp: ”Jeg tror ikke det er en kulturkamp på gang, og det bør ikke bli det. Men enkelte ønsker en kulturkamp. Det ser jeg på som en farlig utvikling, og kreftene som arbeider for kulturkamp, må motarbeides. Hvem skulle det være en kulturkamp mellom? Vesten på den ene siden og islam på den andre er ikke homogene størrelser. I Vesten er det både krefter som ønsker moderasjon og konfrontasjon. Samme tendens ser vi på muslimsk side. Islam er ikke et enhetlig begrep: Det finnes radikale, konservative, politiske og apolitiske retninger i islam – og det finnes voldelig, fredelig, demokratisk og autoritær islam. Jeg tror det er mye sant i det som er blitt sagt: Det er ikke sikkert det er riktig å spørre hva islam er, men hvem muslimer er. Da må vi bevege oss inn i den konkrete virkeligheten. Den må vi forstå og de menneskene må vi forholde oss til.” Det er vel akkurat denne ”virkeligheten” Storhaug trådte inn i – og som også gjør tilsvarene så innholdsløse. Det er ikke et spørsmål om ”hvem som er best”, men tvert imot et forsøk på å få frem hvilke verdier ulike aktører står for. Og i denne konteksten er det jo betryggende at Lindstad tar klart avstand fra et totalitært styre, hvilket må bety at han ikke lenger forsvarer ayatollah-regimet i Iran. Lindstad mener videre at hvis muslimer får anledning til å danne egne institusjoner, så føler de seg ivaretatt og får økt følelse av egenverd, som igjen medfører ”en trygghet unge muslimer kan gå inn i samfunnet rundt seg med, og at de kan bli integrert.” Dette avspeiler en holdning som tilsier at menneskers egenverd og ivaretakelse i et samfunn først og fremst er knyttet til religiøs identitet, noe som verken vitner om religiøs frihet (også retten til å fravelge enhver religion) eller likeverd mellom mennesker. Men hva mener egentlig Lindstad med egne institusjoner, utover muslimske skoler? Tenker han på shariaråd/domstol for familierettslige saker, slik de har i England? I dagens Klassekampen er en kursleder ved navnet Iffit Z Qereshi på banen, der hun kategorisk slår fast at islam (ikke islamisme, som Storhaug har understreket), ikke er en trussel for et sekulært demokrati som Norge. Hun strør om seg med udokumenterte påstander og ”friske” karakteristikker. Interessant nok sier hun at hun ikke har særlig kunnskap om islam, samtidig som hun er skråsikker i sine vurderinger av nettopp islam. Morsomst er det når hun slår fast hva koranen sier om skilsmisse: ”Hvis mannen ikke kan tilfredsstille kvinnen, har hun lov å skille seg. Dette står klart og tydelig.” Synd at Klassekampen ikke ba henne vise dem hvor dette står skrevet – i hvert fall ikke i koranen! Qereshi har heller ikke forstått at HRS ikke representerer noen som helst gruppe, men at vi er en politisk tenketank. Et annet lavmål er repeteringen av løgner om HRS og at vi presser muslimske kvinner frem i mediene. Hun vet godt at dette var en artikkel i VG, ført i pennen av journalist Kadafi Zaman, som også ble dømt i PFU for udokumenterte påstander. Men det var kanskje det med mangel på faglige argumenter fra en representant fra OMOD som misliker at HRS har fått midler ved flere anledninger over statsbudsjettet? Også Usman Rana er på banen i Klassekampen og prøver å vise muskler. Han mener Storhaug ”retter seg … etter fascismen”. Tro hvilket begrep han skal bruke den dagen han eventuelt står overfor en fascist – om han da overhodet vil fortså at vedkommende faktisk er fascist… Storhaug ønsker konflikt, sier han videre. Hvorfor? Nei, det svarer han ikke på. Og det blir direkte patetisk når han blander inn debatt om familieekteskap. Slike debatter ”innskrenker minoritetenes frihet, og provoserer”, sier han. Vi spør: Hvem sin frihet – og frihet til å gjøre hva? Og hva kan skje hvis Rana blir provosert - bør man grue seg? Har man noe å frykte? Les også Hege Storhaugs tilsvar til Usman Rana i VG Nett Les om Islam på norsk eller engelsk i nettleksikonet Wikipedia |
|
|
|
|
| Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00[email protected] © HRS 2002 - 2005 | |