Antall i risikosonen?

Her er du: HRS - Forsiden > Kjønnslemlestelse > Antall i risikosonen?

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!

Jenter i Norge som er i risikosonen for kjønnslemlestelse øker fra år til år. Tall HRS har kjøpt fra SSB viser at det per 1.1.2006 var registrert bosatt i overkant av 9 000 jenter fra aktuelle grupper i alderen 0 – 19 år:

Kvinner bosatt i Norge etter landbakgrunn per 1.1.2006
Landbakgrunn	Alle kvinner	0-9 år	10-19 år	Antatt omskjæringsprosent
Benin	7	0	2	50 %
Burkina Faso	5	1	3	72 %
Tsjad	4	3	1	60 %
Kongo	626	176	131	5 %
Djibouti	15	3	2	98 %
Egypt	383	90	83	97 %
Elfenbeinskysten	117	39	34	43 %
Eritrea	1458	338	244	95 %
Etiopia	1903	502	345	85 %
Gambia	791	206	216	80 %
Ghana	1002	252	224	30 %
Guinea	45	17	6	99 %
Guinea-Bissau	13	3	6	50 %
Kamerun	231	60	27	20 %
Kenya	858	173	129	38 %
Liberia	530	128	148	60 %
Mali	23	6	9	94 %
Mauritania	3	2	1	25 %
Niger	7	3	1	5 %
Nigeria	528	159	112	25 %
Senegal	82	29	16	20 %
Den sentralafrikanske rep.	2	1	0	90 %
Sierra Leone	268	60	76	96 -100 %
Somalia	8587	2719	1580	89 %
Sudan	414	145	60	18 %
Tanzania	502	113	90	12 %
Togo	52	16	11	5 %
Uganda	468	80	82	23 %
Jemen	49	11	13	(se tekst etter tabell)
Saudi-Arabia	77	24	17	Se over
Oman	12	3	7	Se over
Forente emirater	82	32	16	50 %
I alt	19144	5394	3692

Tabell: Antall jenter bosatt i Norge per 1.1.2006 med bakgrunn fra aktuelle land. Fordelt på aldersgrupper og forekomst av kjønnslemlestelse. Utbredelse av kjønnslemlestelse (antatt omskjæringsprosent) er basert på Nahid Toubia, 1995, og i tillegg er det benyttet to nasjonale studier, i 1985 og 1995, utført av National Demographic and Health Surveys, DHS. Prosentutbredelsen er anerkjent av blant andre Verdens helseorganisasjon.

Hva gjelder Saudi-Arabia, Oman og Forente Emirater, fins det ikke statistikk over utbredelse. Flere internasjonale kilder har lenge ment at kjønnslemlestelse ikke forekommer her. Den franske sosiologen Isabelle Gilette, som har bred erfaring med arbeid knyttet til hvem som praktiserer kjønnslemlestelse, er uenig, og HRS har derfor alltid inkludert de nevnte landene i våre utregninger over risikogrupper. En undersøkelse viser at valget vårt var riktig. Undersøkelsen avdekker hele 60 % kjønnslemlestelse i kurdiske områder i Nord-Irak. Undersøkelsen peker også på forekomst av kjønnslemlestelse nord i Saudi-Arabia, sør i Tyrkia (i kurdiske områder), vest i Iran (også kurdiske områder) og i Syria og Jordan. Vi har ikke inkludert disse landene, da det ikke finnes tall for hvor mange norskkurdiske jenter som kommer fra nevnte områder. Vi vil også avvente WHOs eventuelle formelle inkludering av disse landene, og mulige utbredelsesprosenter av kjønnslemlestelse.

De yngste jentene er mest sårbare og hyppigst utsatt for kjønnslemlestelse. Som det fremkommer av tabellen (jf. over) er det registrert bosatt 19 144 jenter/kvinner totalt fra land der kjønnslemlestelse praktiseres, der hele 9 086 i alderen 0 – 19 år. Herav er 5 394 jenter i alderen 0 – 9 år, og i gruppen 10 – 19 år er 3 692 jenter. Den desidert største gruppen er fra høyrisikolandet Somalia, med ca. 4 300 jenter, der 2 719 er under ni år.

Ca. 6 700 jenter fra høyrisikoland

De land der utbredelsen av kjønnslemlestelse er på minimum 80 prosent, definerer vi som høyrisikoland. Dette gir at det er ti land som er høyrisikoland, dvs. Djibouti, Egypt, Eritrea, Etiopia, Gambia, Guinea, Mali, Sierra Leone, Somalia og Sudan. Av de totalt 9 086 jentene i alderen 0 – 19 år, er hele 6 693 av jentene fra høyrisikolandene. Av disse er 3 642 jenter under ni år.

Gruppen er i sterk økning. I 2002 var totalt 3 631 jenter i alderen 0 – 9 år, og 2 215 jenter i alderen 0 – 19 år, til sammen 5 846 jenter, i risikosonen (HRS sin utregning via Statistikkbanken til SSB, per 1. januar 2002). 4 371 av jentene kom da fra nevnte høyrisikoland, og 2 781 av disse jentene var under ni år gamle. Økningen totalt siste fire år, fra 2002 til 2006, for gruppen 0 – 19 år er på 3 240 jenter. Økningen fra risikolandene er på 2 322 jenter.

I følge en engelsk undersøkelse utsettes rundt 50 prosent av somaliske jenter som kom til England før de var lemlestet eller som er født i England, for kjønnslemlestelse (”Female Circumcision”, a collaborative project between the London Black Women’s Health Action Project and the London School of Hygiene and Tropical Medicine, mars 1998). Det er samlet sett all grunn til å frykte at utbredelsen av kjønnslemlestelse blant både somaliere og andre aktuelle høyrisikogrupper i Norge kan være betydelig, om nødvendigvis ikke direkte sammenlignbart med England. Argument mot denne sammenlikningen er befolkningsmengde og bosettingsstruktur. I England bor det per i dag betydelig større aktuelle afrikanske grupper. Det har også dannet seg svært lukkede gettoer. Gettoer og folkemengde impliserer at kulturell praksis lettere slår rot. I tillegg er det avdekket at lemlesting foregår i England (Channel Four, 1997, og TV2, 2000). Omskjærere er også etter all sannsynlighet langt lettere tilgjengelig i England enn i Norge, ikke minst grunnet langt større folkemengder fra aktuelle land..

Åpenbare spørsmål til dagens politikk er: Hvordan skal vi få stoppet praksisen med kjønnslemlestelse når jentebarns underliv helsemessig ikke behandles på lik linje med andre organer, og heller ikke på samme måte som guttebarns underliv? Hvordan skal den norske staten hjelpe barn eller unge kvinner som allerede er omskåret hvis det ikke er en plikt å melde fra om avdekket kjønnslemlestelse eller ved mistanke om utført kjønnslemlestelse? Hvorfor har vi en særlov mot kjønnslemlestelse, med forholdsmessig streng straffereaksjon, når det ikke finnes egnede tiltak for å avdekke lemlesting? Hvorfor har vi en spesifikk straffereaksjon på kjønnslemlestelse, når det åpenbart ikke ønskes å etablere regler, rutiner og praksiser med siktemål å melde lovbruddet (til politiet) med tanke på straff?