| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Menneskerettigheter > Kvinnepolitikk side 2

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Norge tilrettelegger for salg av kvinner til prositusjon

11.05.06: Norge byr på alt en hallik kan ønske seg: Et marked for prostitusjon, og menn som er villige til å betale godt for sex med fremmede. Det er lov å kjøpe sex i Norge, i motsetning til i Sverige, og selv om hallikvirksomhet er forbudt, er oppmerksomheten fra myndighetene liten, melder Aftenposten.no. I følge magasinet Memo er det 850 gateprostituerte i Oslo i dag. Ordenssjef i Oslo-politiet, Roger Andresen, mener kriminalisering av horekunder er nødvendig, noe leder av Pro senteret, Liv Jessen, er imot. "Det vil ikke hjelpe å kriminalisere prostitusjon ytterligere. Det vil i stedet føre prostitusjonen under jorda og sende kvinnene rett i hendene på enda sterkere kriminelle krefter," sier hun til NRK.no

Iranske kvinner får likevel ikke se fotball

09.05.06 (oppdatert 10.05.06): Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, trekker tilbake sin avgjørelse om at iranske kvinner skal få være tilskuere ved fotballkamper. Presidentens retrett skaper mange reaksjoner. Flere tar til ordet for at presidenten burde forhøre seg med religiøse myndigheter før han tar en slik beslutning, mens andre hevder at presidenten gikk tilbake på sin avgjørelse for å vise respekt for flertallets syn. Les hos VG Nett

I Iran regnes kvinner som halve mennesker. De få modige feministene som tør å konfrontere patriarkatet risikere arrestasjoner. På tross av at sex utenfor ekteskap er forbudt og kan føre til streng straff, er prostitusjon utbredt. Gjennom et såkalt "nytelsesekteskap", som kan vare fra én time til 99 år, kan man med en imams hjelp utnytte en prostituert med Guds velsignelse. Den iranske journalisten Parvin Ardalen forteller til Sydsvenskan.se om en tilstramming av iranske kvinners rettigheter etter at den konservative presidenten Mahmoud Ahmadinejad vant valget. Politiet og religiøse voktere har fått beskjed om å slå hardt ned på de som ikke følger Irans strenge sharialovgivning. Parvin forteller at kvinner ikke kan skille seg, det er en rettighet gitt mannen. Etter skilsmissen bestemmer mannen fremdeles over barna, og i realiteten sin ekskone, da hun for eksempel ikke kan reise utenlands uten godkjenning fra ham. En hustru kan ikke nekte sin mann samleie, og voldtekt i ekteskapet er dermed et ukjent begrep. Mannen gjør som han vil, og voldtekt innad i familien er svært vanlig i Iran, hevder Ardalan. Det finnes ingen statistikk tilgjengelig statistikk, ettersom dette i Iran er ansett som ikke-eksisterende.

Kvinners nærvær fremmer kyskheten

25.04.06: Nå kan iranske kvinner få tilgang til idrettsarenaer. Ikke siden den islamske revolusjonen har kvinner hatt denne rettigheten. De skal også tildeles de beste plassene, sies det fra øverste hold, av president Ahmadinejad. Han formidler videre at nærvær av kvinner og familier fremmer kyskheten. Kvinner som ikke forholder seg til den islamske strenge kleskodeksen skal slippe voldsforfølgelse av politiet. Iranske kvinneaktivister er fornøyde, og mener at deres anstrengelser for kvinners rettigheter har gitt resultater. Les i SvD.se

Til sak mot staten for å få opphold

20.04.06: I dag startet saken Avin Yousef Khadir (22) har anlagt mot staten for at hun og hennes hjertesyke datter skal få bli i Norge, skriver Nettavisen.no. Avin og datteren har fått endelig avslag på opphold i Norge. 17 år gammel flyktet Avin fra Iran med sin 2-årige datter. Hun hadde da vært ufrivillig gift i tre år, et ekteskap som kom i stand av hennes onkler etter at hennes egen far døde. Verken svigerfamilien eller ektemannen har sørget godt for Avin, og det ble eller ikke bedre da hun fødte et jentebarn som til og med hadde en hjertefeil. Avin og datteren bor nå på Lillehammer, der de er godt integrert og datteren har fått medisinsk oppfølging. Men returneres Avin og datteren til Iran, frykter Avin for sitt eget liv og at datteren vil bli satt under omsorg av barnets far og hans familie.

Kvinnedagen - 8. mars 2006:

Handler kvinnedagen om mer enn eget seksualiv?
Kommenator Ingunn Økland stiller i dagens Aftenposten.no et berettiget spørsmål: "Er det frigjørende at unge, norske kvinner blottlegger eget seksualliv?" Og hun svarer selv: "Neppe for dem som virkelig kunne trenge 8. mars." Økland sikter til den bredt anlagte 8. mars-artikkel i Dagbladets lørdagsmagasin, der fire unge kvinner med gigantiske røde trutmunner pryder coveret, og hun sikter til oppslaget i VG Helg, der fem kvinner er avbildet med et slags banner der det står "Unge kvinner om sex, kropp og jobb". Men, som Økland sier: "Nå når pressen har fått sitt, kan det være tid for å spørre: Hvis disse jentene er representative for vår tids yngre feminister, hvem er det de kjemper for, og hva vil de oppnå?" Med henvisning til Ayaan Hirsi Ali, som har påpekt at vestlige intellektuelle har akseptert en urimelig lagdeling av egne samfunn og at man i "respekt" for fremmede kulturtradisjoner aksepterer langt dårligere levevilkår for andre grupperinger enn for sin egen, mener Økland at kritikken har en særlig brodd mot feministbevegelsen: "For hvordan kan det ha seg at denne bevegelsen nå vegrer seg mot å bruke sine velutviklede metoder for synliggjøring og samfunnskritikk på minoritetskvinnenes forhold?"

Vi gjør Øklands ord til våre på dagens 8. mars: "Unge feminister kan offentlig bejuble sitt eget underliv, tilsynelatende uten bekymring for at andre skamferes." (Men vi ville byttet ut unge med fastlåste).

Minoritetskvinners rettigheter krenkes
"Det er mangel på likestilling i mange minoritetsmiljøer," mener stortingsrepresentant Saera Khan (Ap), som oppfordrer politikerne til å våge å kjempe for minoritetskvinnenes rettigheter. Khan påpeker også at mange lar minoritetskvinnenes rettigheter bli krenket i redsel for ikke å være politisk korrekt, melder Magazinet.no. HRS sender oppfordringen fra Khan tilbake til hennes selv - og minner henne på at hun per i dag er den eneste kvinnen på Stortinget med minoritetsbakgrunn. Hun sitter til og med i Kommunal- og forvaltningskomiteen, som nettopp har integrering- og innvandringspolitikken som et av sine hovedtema. Hva kan vi vente fra deg, Khan?

Vil likestille verneplikten
Det skader likestillingen at bare menn må i militæret, sier SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, til Afteposten.no. HRS venter i spenning når norske kvinner trer inn i forsvaret iført burka eller kanskje bare en enkel hijab?

Retten til å ikke skjule seg
Kledd i konservativt tøy marsjerte kvinner gjennom hovedstaden i verdens folkerikeste muslimske nasjon Indonesia, der de protesterte mot et lovforslag som er til behandling i nasjonalforsamling. Forslaget kan ende med en lov som gir fengselsstraff for de som kysser i offentlighet, til kvinner som viser bare skuldre og ben eller til de som i full offentlighet viser frem kunstverk med nakne mennesker. Loven er egentlig en anti-pornolov, men favner også det som oppfattes som "frimodig oppførsel", melder VG Nett

Før mulla Krekar blir feminist

06.03.06: "Full likestilling får vi ikke før mullah Krekar erklærer seg som feminist" skriver Hege Ulstein i Dagsavisen.no. Koranen sier at mannen er familiens overhodet og i bibelen står det at kvinnen skal tie i forsamlinger. HRS sier som Ulstein: "Dette gir vi blaffen i" og følger hennes oppfordring til venstreorienterte feminister om å stå opp for undertrykkelse av kvinner i islams navn. Vi er også enige i Ulsteins tvil om en kvinne i brun og oransje hijab med parolen "Jeg vil ligge øverst" i 8. mars-toget onsdag. Kanskje vi heller skulle håpe på hijab-brenning á la BH-brenningen? Insallah.

Les også Astrid Amima Tobi sin oppfordring på Islam.no: La muslimske kvinner tale sin egen sak

Effektiv feminisme = mellomposisjon?

27.02.06: Under tittelen "Effektiv feminisme" hevder Ingunn Økland i Aftenposten at bøkene til Ayaan Hirsi Ali ("Krev din rett!") og Irshad Manji ("Hva er galt med islam?") er dårlige, men viktige. I følge Økland er Alis bok en tilsynelatende uredigert samling av taler, avisartikler og essays, og Manjis er en pratsom og springende fortelling om islams problemer. Når hun likevel karakterisere deres bidrag som "viktige" synes forklaringen å være: " ... det mye som tyder på at de muslimske rebellene har en sterk påvirkningskraft. Ikke fordi vestlige muslimer slutter seg til deres synspunkter, og legger ut på et tilsvarende radikalt spor. Men fordi Ali, Manji og Rehman får mange andre til å innta hva vi kan kalle for mellomposisjoner."

Hans Rustad i Document.no mener Øklands kommentar er nedlatende

Burkaforbud vurderes i Nederland

27.01.06: Den nederlandske regjeringen vil antakelig om kort tid vedta et forbud mot religiøs tilsløring i det offentlige rom. Om det blir vedtatt, vil det også for menn bli ulovlig å gå med heldekkende ansiktshetter på gater og i offentlige bygninger. Integreringsminister Rita Verdonk har de siste årene stremmet grept i Nederland, og er etterhvert blitt kjent som en kritiker av det hun mener er ettergivenhet overfor islamsk fundamentalisme. I høst uttalte hun i parlamentet at tiden for "hyggelige teselskaper" var over. Hun avlyste et møte med islamske ledere som nektet å håndhilse på henne fordi hun er kvinne. Et forbud mot heldekkende ansiktsslør vil bli sett på som et uttrykk for en hardere linje i Nederland mot muslimsk fundamentalisme generelt. I motsetning til den norske regjeringen støtter HRS vi et forbud mot ansiktsslør. I følge informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, vil det i Norge etter hvert blir stadig flere tildekte kvinner, som kan medføre til at demokratiet svekkes ytterligere. Unfallenhet i denne saken vitner om mangel på kunnskap og misforstått toleranse, sier hun til Aftenposten.no.

Storhaug mener videre at det er en skam dersom et moderne, sekulært demokrati tillater fundamentalistiske krefter å frata den enkelte borgers rett til likestilling og likeverd. Terroren på europeisk jord gjør også et slikt burkaforbud nødvendig. Hadde London-bomberne vært kvinner med ansiktsslør, ville britisk politi aldri ha klart å løse saken, sier Hege Storhaug.

Jeanettes sterke budskap

21.01.06: Siden opprettelsen av HRS i 2001, har Jeanette vært engasjert i arbeidet vårt, et engasjement hun gjør med livet som innsats. Jeanette, selv frihetsberøvet og tvangsgiftet i Pakistan som 16-åring, er i dag 29 år, og har en historie som de fleste av oss kanskje ikke makter å høre. Da tvangsekteskap ettertrykkelig ble satt på den offentlige dagsorden i 1999 ved dokumentar på TV2, ble Jeanette rystet over mange av de talspersoner som sto frem og påsto at dette var "enkelttilfeller", "ikke vanlig", og ellers gjorde alt de kunne for å bortforklare problemet. Da programleder Per Ståle Lønning, i sitt daværende debattprogram på TV2, med blikket i kamera etterlyste jenter i Norge som var tvangsgiftet, tok Jeanette affære. Hun kontaktet TV2, og resultatet var at hun, som den første i Norge, sto åpent frem i beste sendetid og fortalte sin historie. Hun understreket at problematikken er omfattende, og at svært mange innvandrerjenter sliter med både tvangsekteskap og æresrelatert vold. Siden jobbet hun åpent med problematikken i HRS, og resultatene, både på godt og vondt, lot ikke vente på seg. I møter, både med politikere, fagfolk og andre, åpnet hun øynene til folk, samtidig som presset fra ulike innvandrergrupperinger økte enormt. De likte svært dårlig at en kvinne som Jeanette entret offentligheten, og at hun med all tydelighet ikke hadde planer om å la seg bli diktert og styrt av patriarkalske krefter. Jeanettes sikkerhetssituasjon ble forverret, men hun ville ikke gi seg før politiske tiltak for å beskytte innvandrerkvinner og sikre deres menneskerettigheter var på plass. Men presset fra ”sine egne” ble tøft, i tillegg prøvde familien igjen å tvangsgifte henne, og politikerne sviktet ved handlingsvegring. Jeanette tok en pause.

Jeanette er nå tilbake på barrikadene, og har én ting helt klart for seg: Det nytter ikke å fortelle myndighetspersoner hva som foregår og forvente at de tar ansvar. Så nå vil Jeanette, sammen med oss andre i HRS, "fotfølge" makta og avdekke deres ansvarsfraskrivelse og politiske taktikker.

I morgen besøker Jeanette årsmøtet til Buskerud FrP, der hun sammen med informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, er invitert for å snakke om utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Det er for øvrig det samme møtet som Ap-politiker og leder av innvandringsrådet Yousuf Gilani i Drammen har trukket seg fra: Kanskje han ikke tør møte Jeanette?

Les intervju med Jeanette i Drammens Tidende.no, 21.01.06
Les også hva Drammens Tidende.no skriver om Jeanettes tale, 23.01.06

Send mail til Jeanette

4 år siden drapet på Fadime Sahindal (1975 - 2002):

De krenkes, de trues, de drepes

21.01.06: I dag er det fire år siden Fadime ble myrdet av sin egen far i Sverige. "Din jævla hore", skrek han da han skjøt. Drapet fikk enorm oppmerksomhet, langt utover Sveriges grenser, og resulterte blant annet i at den svenske regjeringen bevilget 180 millioner kr. for å bekjempe æresrelatert vold. Svenske Aftonbladet har gjennom en rekke artikler tatt en kikk på hvordan situasjonen er i Sverige for innvandrerjentene, fire år etter drapet på Fadime. Funnene er nedslående; avisen konkluderer med at mange av jentene, spesielt de muslimske, lever et helt annet liv enn sine svenske medsøstere. Jentene styres og kontrolleres med jernhånd av familien, og eldre brødre eller andre mannlige familiemedlemmer er langt på vei deres fangevoktere. Jentene er underlagt strenge restriksjoner hva gjelder for eksempel klesstil, sminke, vennebesøk, fritidsaktiviteter, mens kjæresteri er forbudt og sex utenkelig. Men, det betyr ikke at jentene overholder alle reglene de underlagt. De skifter klær og sminker seg på t-banen, møter kjærester i smug, og hjelper hverandre med løgner og dekkhistorier. Samtidig vet jentene at de løper stor risiko ved å "være som andre" - oppdages de, risikerer de å få juling, bli innelåst, sendes tilbake til foreldrenes opprinnelsesland, giftes bort og/eller drepes.

I følge Aftonbladet lever tusenvis av unge svenske innvandrerkvinner i familierelasjoner som er preget av æresrelatert vold. Svensk politi undersøker per i dag ni dødsfall under mistanke om såkalt æresdrap. Ett av disse er knyttet til en svenskpakistansk kvinne. Kvinnen var vitne til et mordforsøk på åpen gate av sin kusine og hennes kjæreste, også de av pakistansk opprinnelse. Paret ble forsøkt skutt av kusinens bror, da deres kjærlighetsforhold ikke ble godtatt. I rettssaken vitnet kvinnen mot sin mannlige slektning, men mens paret fikk ny identitet og hemmelig adresse, "glemte" man kvinnen som vitnet. Hun ble sendt på "ferie" til Pakistan, hvor hun døde.

Hittil i år har en far blitt dømt til 4 års fengsel for å ha sperret inne, truet og utsatt sin 16-årige datter for seksuelt krenkende handlinger. Dommen innbefatter grov voldtekt. En annen mann er fengslet mistenkt for å ha deltatt i mordet på sin 13-årige datter i Irak i 2001.

18-årige "Zübeyde", elev ved en videregående skole utenfor Malmö, forklarer mange av innvandrerjentenes situasjon enkelt: "Jämställdhet är för svenskar – inte för oss."

Ny pris til Ayaan Hirsi Ali

foto: HRS09.01.06: Den nederlandske parlamentarikeren, Ayaan Hirsi Ali, har blitt tildelt en rekk priser det siste året for sin kamp for demokrati, ytringsfrihet og muslimske kvinners rettigheter, blant andre fra oss i HRS, som kåret henne til Årets Europeiske Bjelleku. Det britiske magasinet Readers Digest hedrer nå Hirsi Ali, og i den forbindelse sier hun: “If only people, including those in Britain, were aware of the sheer number of girls living in terror… Just going outside without your father or your brother’s permission can lead to your being taken to the home country of your parents and being shot dead. You can be forced into marriage with someone who’s going to rape you every night. You will conceive children year after year when you don’t want to be pregnant.”

Aborterer jentebarn

09.01.06: En gruppe internasjonale forskere som har analysert aborttallene i India fastslår at svært mange jentebarn årlig aborteres, til fordel for guttebarn. Andelen som fjernes er usikkert, men forskergruppen antyder 500.000 jentefostre årlig. Den indiske legeforeningen har imidletid tidligere hevdet at rundt fem millioner jentefostre blir abortert årlig i India. Les hos NRK.no
Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 post@rights.no © HRS 2002 - 2006