|
Foredrag av informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, København 22. april 2004.
Kvinners kontroll over egen seksualitet – imamenes skrekk, og Europas store utfordring
En imam fra Algerie er nylig utvist fra Frankrike, der han har bodd i 25 år. Han støttet en ektemanns rett til å mishandle hustruen – bare han ikke slår henne i ansiktet. Imamen mener at mishandlingen er obligatorisk ut fra koranen. Franske myndigheter ville ikke tolerere uttalelsene, som de mener bryter med kvinners verdighet. Derfor ble han utvist.
Den samme imamen har hatt to hustruer under samme tak i Frankrike i 20 år – og han har fått til sammen 16 barn med dem – åtte med hver hustru. I det franske magasinet Lyon Mag, nå 19.april, advarer imamen på det sterkeste mot vestlige seksuelle normer. Blant annet nevner han musikk som syndig, for musikk leder menn til å tenke på piker, og dermed på sex. Journalisten i magasinet Lyon Mag, spør imamen:
• Er de besatt av seksualitet?
• Nei, men sex er en stor fare som forurenser Vesten og som truer muslimer”, svarer imamen.
Han forklarer hvorfor en mann kan ha flere koner, men hvorfor ikke kvinner kan ha flere menn: Hvis en kvinne har flere ektemenn vet man ikke hvem som er far til barna. Hans utsagn er ikke oppsiktsvekkende – det er ordinær tolkning av islam – en tenkning som stammer tilbake til den arabiske halvøyen for over 1400 år siden, da religionsstifteren Muhammed innførte familien som et nytt sosialt system. Kort fortalt var dette en epoke i den arabiske tid da byene vokste og blomstret langs handelsveiene, og større og større deler av de nomadiske stammene ble bofaste. Hvis vi skal tro Fatima Mernissi, en verdenskjent sosiolog fra Marokko, hadde kvinnene et langt friere kjærlighetsliv før Muhammed: De kunne ha flere partnere, de kunne oppheve forhold, de kunne – etter behag – peke ut hvem av partnerne som de mente var far til deres avkom. Det var først og fremst stammen som kvinnen forholdt seg til – ikke den enkelte mann eller ektemann. For Muhammed var det avgjørende å avvikle disse løse båndene mellom menn og kvinner, og således innføre den mannsdominerte og strengt regulerte muslimske familien.
 Med den økonomiske oppblomstringen på den arabiske halvøyen, og Muhammeds erstatning av stammefellesskapet med familiesystemet, ble det viktig for den enkelte mann å vite hvilke barn som tilhørte dem. Det vil si; hvilke barn som var rettmessig arver av deres rikdom. Muhammed innførte en rekke regler og forskrifter for å sikre mannen lett tilgang på seksualitet: Polygamiet, kombinert med mannens automatiske og raske tilgang til skilsmisse, sørger for at mannen kan ha tilgang på flere kvinner til enhver tid, og han kan også lett skifte ut dem han blir kjed av. Det ekteskapelige samlivet ble strengt regulert – dette for å hindre utenomekteskapelig seksualitet, for å sikre at mannen har kontroll over hustruens eventuelle lidenskapelige lyster til andre menn, og, også, for at mannen skal kunne føle seg optimalt trygg på at det barnet som vokser i hustruens mage, er hans.
De store islamtolkerne som fulgte Muhammed, som al-Ghazali på 11000-tallet, har med en usedvanlig detaljrikdom foreskrevet det seksuelle samværet mellom mann og hustru. Ja, det er vel knapt ett eneste team innen islam som er så utførlig behandlet som seksualitet og ekteskapelig samliv. I følge Mernissi, handler dette ikke minst om islams syn på kvinnen som seksuelt aktiv, i motsetning til kristendommens fremstilling av kvinnen som seksuelt passiv. Ja, innen tradisjonell islam anses kvinnens seksuelle kraft som den største trusselen mot den sosiale orden – mot familielivet. Kvinnen er synonym med det satanistiske. Hun er jegeren, mannen er det passive offeret. Ved å kontrollere kvinnens seksualitet og begrense den til ekteskapet, ja, begrense piker og kvinners fysiske liv generelt, blir ikke (utenforstående) menn forledet til illegal seksuell aktivitet.
Etter dette overordnede bildet, vil jeg ta dere med på kort en reise i mine erfaringer gjennom 12 års nær kontakt med ulike muslimske miljø – en reise som illustrerer hvor ytterst sentralt kvinner og seksualitet er i møtet mellom vestlig kultur og utbredt tradisjonell islamsk kultur – og prøve å vise hvordan dette utgjør et voldsomt stengsel for integrasjonen. Kanskje det mest voldsomme, hva gjelder tradisjonelle muslimske innvandrere.
Mitt første møte med en norskpakistansk muslimsk jente var i 1992. Hun hadde blitt lurt med på ferie til Pakistan. Hun var blitt lovet fred og forsoning av sin far. Konflikten handlet om at hun ikke underkastet seg hans tradisjonelle religiøse og kulturelle normer for en pikes oppførsel – hun ville gå i bukser, hun ville være sammen med venner etter skoletid, ja, til og med venner av begge kjønn. Hun brøt med farens påbud, derav en voldelig konflikt. I Pakistan ble hun tvangsgiftet. Hun kunne imidlertid sin islam og unngikk slik å bli voldtatt av ektemannen – hun sa hun hadde menstruasjonen, og dermed er hun fritatt mannens rett til å ha sex med henne. Etter en drøy uke klarte hun å rømme hjem til Norge.
Denne pikens historie ledet meg til Pakistan. Ett av mine første møter der, var i Nord, på en helsestasjon. Dit kom en jente på rundt 14 år. Hun fortalte hun hadde noe galt med magen. I dette området går aldri kvinner utendørs alene, kun sammen med familie etter mørkets frembrudd. Det viste seg at jenta var gravid. Hun ble drept av sine egne. Hennes ”seksuelle sidesprang” hadde ødelagt familiens ”ære” – et begrep som blant folk går hånd i hånd med koranen og islam.
Allerede under min første reise i Pakistan, av nå til sammen 16 reiser, slo det meg kraftig hvor altomfattende betydning seksualitet har og hvordan det hemmer folk både på et personlig plan og på et systemplan: Det hemmer folks hverdagsliv, mulighet for et kjærlighetsliv, og det hemmer samfunnsutvikingen generelt. Kvinner er ”vandrende seksuelle objekt” – derfor vandrer de heller ikke mye i det offentlige rom, uten tildekning eller uten familiens følge. Skulle hun være så dristig å bryte reglene, vet hun konsekvensene: Hun blir behandlet som en prostituert. En god venninne i Pakistan kom på besøk til meg – hennes første besøk i Vesten. Jeg har aldri sett en person nyte frihet slik; hun var overveldet over at hun kunne gå på gaten uten sjikanerende tilrop og grimaser, uten å føle seg skitten på grunn av skitne blikk, men tvert om kunne hun løfte hodet og se seg rundt uten frykt. Ja, hun kunne til og med smile høflig tilbake til forbipasserende menn som smilte til henne. Og gå videre! Hun kunne sette seg alene på en benk i parken, eller på en kafé, uten å bli trakassert. Hun var overveldet. Hun ble behandlet som et menneske.
”Norge er et syndens land. Dere vet ikke hvem deres fedre er. Begge foreldrene går jo på diskotek – og de går jo ikke der alltid samtidig. Dere har ikke noe familiesystem. Det er kun vi muslimer som har ekteskap.” Dette - og langt mer - ble en norskpakistansk pike fortalt av ledende pakistanske imamer da hun oppsøkte dem med skjult lydopptak. Hun ble fortalt at hvis hun gifter seg med en ikke-muslim, vil hun brenne i helvete til evig tid. Ja, det er en grunn til at kun rundt 1 % - en prosent - av muslimske jenter og unge kvinner inngår ekteskap med en etnisk norsk mann. Heller ikke mange muslimske gutter og unge menn gifter seg med norske - det store flertallet henter sine hustruer i hjemlandsbyene. De forteller meg hvorfor: ”Jentene her er ikke ordentlige. Vi må ha ei ordentlig jente, vet du!” Ikke ordentlige? De muslimske jentene i Norge? Nei, de er påvirket av våre verdier knyttet til kvinner. Og – dermed anses det, blant annet, at sannsynligheten for at en muslimsk jente i Norge er jomfruer når de gifter seg, er langt mindre enn en ”ordentlig pike” fra hjemlandsbyen.
I en diskusjon om 24-årsgrensen i Danmark med en norskpakistansk politiker, som fremstår som liberal, sa han det også rett ut til meg: ”Nei, 24 år, det går ikke. Du vet, vi er muslimer, og vi kan kun ha sex i ekteskapet. Man kan ikke vente til man er 24 år.”
Dette forskrudde seksualitetstyranniet og renhetstyranniet terroriserer majoriteten av muslimer i Vesten. Ved hjelp av intern justis i de ulike miljøene opprettholdes tyranniet. Piker ikles hijab fra barnsben av – hun læres opp til å ta ansvar for menns seksuelle lyster, hun må ikke skape ”sosial uorden”… En pike eller kvinne i hijab er ren, uten hijab er hun syndig. Som imamen for den største muslimske menigheten i Norge nylig sa til pressen: ”Jeg har ingen respekt for en kvinne uten hijab.” Det han implisitt sier, er at alle kvinner uten hijab nærmest er å betrakte som prostituerte. Og hva gjør fedre, brødre og mødre? Hvordan skal de klare å stå i mot presset? Velge utstøtelse? Hvem klarer vel det, og det i tillegg i et nytt land, ofte uten storfamilien rundt seg.
Nei, hvem klarer vel å stå i mot presset om å kontrollere sine døtre og kvinner. Ytterst få. Dette er også en av mine mest inntrykksfulle erfaringer fra Pakistan og muslimske miljø i Vesten; hvordan sladderen, eller vissheten og faren for å bli sladret om, styrer folks liv i detalj. Hvordan foreldre også mot deres egen vilje nekter barna hverdagslige sysler utenfor hjemmet, hvordan foreldre – mot egen vilje – gifter bort barna arrangert. Hvordan foreldre mot egen vilje sender barna på koranskole. Hvordan ektemenn kan nekte hustruen å integrere seg – mot hans egentlige vilje, men etter familie, talspersoner og kameraters vilje. For å slippe ukvemsord. For å slippe å bli plassert utenfor fellesskapet.
Vi må heller ikke glemme vår egen fortid. I Norge var forfatteren Camilla Collett den første store kvinneforkjemperen – på midten av 1800-tallet. Hun skrev om alle disse tragediene rundt arrangert ekteskap i overklassen. Hvordan piker ble oppdratt til å giftes bort uskyldige og jomfruelige i ung alder. Camilla Collet, som selv tilhørte overklassen, ble utstøtt. Hun ble beskyldt for en ”ukristelig mangel på religiøs underkastelse” som var piker og kvinners fremste ideal den gang. Først 20 år etter hennes bokkritikk, ble hun tatt inn i varmen av andre kvinnesaksforkjempere.
Ja, det er en stor forskjell på islam og kristendommen. Islam synes langt vanskeligere å modernisere – særlig hva gjelder blant annet synet på kvinner, selvstendighet og seksualitet. Likevel tror jeg det er lurt å ha med vår egen kristne historie i våre bestrebelser på løsninger på integrasjonens store utfordringer.
Det er også viktig å ha i tankene guttene og mennene. De undertrykkende og menneskefiendtlige systemene som råder blant brede muslimske grupper, rammer selvsagt dem også, om enn i mindre grad på grunn av menns status og frihet i det offentlige rom. For som et pakistansk ordtak sier: ”En mann er som en hest. Uansett hvor tilsølt han blir, kan han alltid bli vasket ren igjen. En kvinne kan aldri vaskes ren.”
Da jeg ble intervjuet første gang i media om disse spørsmålene, det var i 1996 da jeg hadde skrevet boken ”Mashallah – en reise blant kvinner i Pakistan”, sa jeg: ”Angsten for vestlig seksualitet er det største hinderet for integrering.” Det er en tanke og erfaring jeg holder fast ved hva gjelder brede lag av muslimske miljøer. Mye negativt kan sies – og det sies – om deler av utviklingen hva gjelder såkalt seksuell frigjøring i Vesten. Men friheten vi kvinner har tilkjempet oss, både seksuelt og i forhold til individualitet, og som også selvsagt menn og samfunnet for øvrig nyter godt av, er en umistelig frihet. Men jeg opplever at denne friheten på sikt er truet i Europa. Kvinnes fremtredende plass i samfunnet vårt er en hjørnestein i demokratiet – som Karen Jespersen også har understreket kraftig i sin bok Til støtte for Fatima.
Hva kan og bør vi gjøre for å beholde det umistelige?
I korte trekk:
• Unngå særbehandling som går på bekostning av kvinner og barn.
• Sikre at alle borgere i et land underlegges de samme regler og plikter, uansett kjønn, etnisk opprinnelse og/eller religiøs tilhørighet.
• Begrense optimalt muligheten til å sende barn på lange opphold i foreldrenes hjemland.
• Begrense optimalt muligheten til å praktisere innvandring gjennom transkontinentale arrangerte ekteskap.
• Innføre helseundersøkelser for å stoppe omskjæring av pikebarn.
• Ved hjelp av blant annet lovreguleringer, motvirke utvikingen av parallelle samfunn.
• Stille klare krav til oppnåelse av statsborgerskap.
Summert opp: vi må tilstrebe at alle som bor i Danmark eller Norge skal kunne være glade for nettopp demokratiets hjørnesteiner – i særdeleshet kvinners stilling.
|