|
 Kjære Bertel Haarder!
Vi er svært takknemlige for at du nok en gang har tatt deg tid til å stille opp. Dette er vårt tredje møte – de to foregående, i mars og september i år, var på ditt kontor. Der diskuterte vi tiltak innen ulike integrasjonstema som kan bedre situasjonen for våre nye ”samboere”, da spesielt de mest sårbare - barn, ungdom og kvinner med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. I den første samtalen, da møtte du også Hera, og du ble grepet av den uretten som har rammet henne – at hun nektes skilsmisse, mens eksmannen - han kan gifte seg på nytt med kone nummer to. Dette ville du undersøke nærmere for å se på mulige løsninger.
Denne forsommeren, da vi lanserte boken Feminin Integrering, mente vi å ha funnet mulige løsninger – og på bakgrunn av våre forslag vedtok det norske stortinget en rekke endringer. Vi har med stor glede registrert i dansk presse at du nå åpner for endringer i blant annet den danske ekteskapsloven for nettopp å sikre kvinner religiøs skilsmisse. Igjen viser du både en genuin vilje og, ikke minst, handlekraft.
Vi kan ikke se at noe annet land i Europa er kommet lengre enn Danmark hva gjelder å både rydde opp i forhold som er et demokrati uverdig, og dermed også målrettet og effektivt arbeide for at alle skal ha de samme menneskerettigheter og-plikter. Europa over - har det utviklet seg parallelle system – der nettopp rettigheter, plikter og levekår mer og mer baseres på kulturelle og religiøse røtter. Dette har også de danske sosialdemokratenes mest profilerte integrationspolitker, Karen Jespersen, påpekt. Ja, ikke bare påpekt, men også nettopp gitt ut en bok om.
Barnas stemme blir alt for sjeldent hørt – uansett hvor i verden de bor. Barna er vår fremtid, vårt håp. Vi har med oss to utfordring til deg, Bertel Haarder, to tema som begge er alvorlige på hver sin måte, og som ingen europeiske land har tatt et nasjonalt grep om. Begge temaene er knyttet til barn. Vi nevner det som er letteste å snakke om først: språk – en av de helt nødvendige hovednøkkelene til et verdig og deltakende samfunnsliv. I dag er det slik at barn av foreldre med ikke-vestlig opphav - Europa over – født og oppvokst her – møter til første skoledag uten, eller med ringe, kunnskap om det nasjonale språket. De starter rett og slett på sin utdannelse med dårligst tenkelig utgangspunkt. Hvordan kan vi la et slikt foræderi mot barn fortsette, nå som vi også vet så alt for vel de store problemene disse barna får med å fullføre skolegangen, utdanne seg og bli stolte yrkesaktive samfunnsborgere?
Disse barna er sviktet antakelig på bakgrunn av foreldrenes kulturelle opphav – vi har ikke våget å stille de samme kravene som vi gjør til danske eller norske foreldre – for det er vel ingen her i dag som tro at fru og herr Olsen kan sende en datter eller sønn til første skoledag som ikke kan det nasjonale språket – uten at det vil få dramatiske konsekvenser for foreldrene. Men foreldrene til ”språkløse” Aisha kan det – uten at det så mye blunkes – det er ”bare slik det er”.
Vi mener det burde være en selvfølge å gjennomtvinge individuelle rettigheter, uavhengig av folks kulturelle bakgrunn. Og det bør kunne karakteriseres som en rettighet at et barn som vokser opp her, lærer dansk fra første stund. Hvordan løse dette? Vi har tenkt lenge på dette, og blant annet i samråd med folk i Norge og Danmark som har innvandrerbakgrunn, er vi kommet til denne løsningen: Instrumentene er der – nemlig undersøkelsene av barn på helsestasjonen. Det må innføres en språktest på for eksempel 4-års undersøkelsen. Hvis barnet ikke kan tilfredsstillende dansk, så må foreldrene pålegges å sende barnet i barnehage - som de selv må finansiere. Hvorfor egenfinansiering og ikke gratis barnehageplass? La oss svare med et spørsmål: Hvem vil anstrenge seg når det venter gratis tilbud hvis man ikke anstrenger seg?
Det neste temaet er særdeles alvorlig – og kanskje en av samtids-Europas største skampletter: lemlesting av jentebarn – eller såkalt omskjærelse. Vi står dessverre ikke i fare for å overdrive når vi sier at dette foregår daglig med jenter som bor i Europa. ”Kultur” og tradisjon har vært en slags handy unnskyldning for innvandrere - og også en slags handy unnskyldning for politikere og andre ansvarlige til å akseptere ulike standarder, livskår og rettigheter på bakgrunn av for oss ”fremmed opphav”. Men igjen, Aisha, som er født her eller som kom hit som barn, ja hun er nettopp her – hun er en av oss. Og bare så det er sagt: Vi er også av den meningen at hadde slik lemlesting av drenge foregått, ja, da hadde det blitt handlet umiddelbart, det samme ville selvsagt skjedd dersom det ble avdekket at en hvit, kristen sekt praktiserte en slik lemlesting. Ansvarlig myndighet hadde ikke blundet og snudd ryggen til.
Igjen; vi har instrumentet; vi har helseundersøkelser av barn og unge. I dag er det slik at gutters kjønnsorgan undersøkes – da særlig i forplantningsøyemed. Det har så vidt HRS vet aldri vært stilt spørsmålstegn ved hvorvidt dette er et overgrep, om det er stigmatiserende eller annet. Jentenes kjønnsorgan derimot – de er ikke underlagt noen form for undersøkelse. Enhver i denne sal vil vel være enige med oss i at dette kan kalles diskriminering, en diskriminering som henger igjen i fortidens tabu knyttet til jenter og kvinners seksualitet. - Et annet moment i denne sammenhengen er incest, som først ble avdekket for 20 år siden i Norge. Heller ikke avdekking av incest fikk konsekvenser i form av at helseundersøkelser av barn ble utvidet til også å omhandle barns kjønnsorgan. Vårt post ulat er at helseundersøkelsene generelt henger igjen i ”fortidens” Europa.
Helseundersøkelser av barn må derfor justeres til å bli i takt med samtiden. Slik kan begge de nevnte grufulle overgrep mot barn optimalt forebygges og også avdekkes. Som det er gjort i et fylke i Frankrike - bør disse undersøkelsene utføres jevnlig, og enhver avdekking av lemlesting må selvsagt straffeforfølges, slik vi ville straffeforfulgt enhver annen form for mutilering av barn.
Kjære Bertel Harder – da er disseutfordringene overbrakt deg:
• Språktest av barn ved 4-årskontroll. Kan ikke et barnet godt nok dansk, og barnet er født i Danmark eller vært her siden det var spebarn, må det gis nødvendig opplæring – for eksempel knyttet til barnehage. Utgiftene bør foreldrene dekke selv, da de ikke har ivarett sine plikter.
• Helseundersøkelser av alle barn, og hele barnet: dvs at alle organer må være like viktig:
være seg øre, øyne eller underliv.
• Og fortsett kampen for at kvinner skal få reell mulighet til også religiøs skilsmisse.
Så til neste punkt: HRS vil årlig dele ut en pris til en person eller organsiasjon som særlig har utpekt seg innen integrationsarbeidet i Europa. Prisen er en vandrepris – og den heter Årets Europeiske Bjelleku. Men selve vandreprisen er ingen bjelleku eller kubjelle – men en kamelbjelle – symbolsk nok ettersom Europa er blitt mer og mer multietnisk. Kanskje enda mer symbolsk er det at denne bjellen er brukt av nomader i Sindørkenen – nomader som vandrer over grensen mellom Pakistan og India – de er og har alltid vært grenseløse.
Og årets prisvinner er en grensesprengende mann – som vi har meget høy respekt for. Hans arbeid har ikke minst gitt beskyttelse til sårbare unge nydansker – og på sikt legger de mange endringene som er gjort – også legge forholdene til rette for utvikling av et velfungerende mulitetnisk demokrati.
Da blir vel ingen overrasket når vi nå utpeker Bertel Haarder til Årest Europeiske Bjelleku.
(Mina leser diplomet).
Men Bertel – du skal også ha noe til evig eie. Et av Norges mest elskede og berømte ektepar – er det multietniske paret Marcel Lelienhof og Mia Gundersen. Marcel, som er en meget anerkjent og ettertraktet fotograf i Norge, har sitt kjødelige opphav i søramerikanske Surinam. Hans far og besteforeldre vandret inn til Nederland, der Marcels far traff en norsk kvinne – og slik kom Marcel til Norge. Mia er Norges diva, for tiden er hun også argentinske Evita i musikaloppsetning på Rogaland teater. Mia er også HRS sin høye beskytter – og svært opptatt av at alle jenter og kvinner skal ha de samme mulighetene til å tråkke opp sine egne stier – slik hun har gjort i motgang og medgang. Dette fotografiet har Marcel tatt av Mia i Damaskus.
Vi håper du får glede av det!
|