|
Kommentar av Human Rights Service (HRS) , 27.05.03
De fleste muslimske kvinner i Norge som har inngått ekteskap i opprinnelseslandet, har en ekteskapskontrakter med sterkt begrensede rettigheter til skilsmisse. Hvis kvinnen vil skille seg mot mannen vilje, kan han nekte henne skilsmisse. I det muslimske miljø hjelper det ikke om hun har fått en norsk skilsmisse - hun betraktes fortsatt som muslimsk gift. Dermed står hun også registrert som gift i opprinnelseslandet. Inngår hun et nytt ekteskap (etter norsk rett), kan hun ved retur til opprinnelseslandet bli tiltalt for bigami.
En rekke stortingsrepresentanter, fra både Ap, KrF, SV, H og Frp, har reagert på diskrimineringen av muslimske kvinner som HRS har dokumentert. Samtlige vi har vært i kontakt med har gitt bred tilslutning til våre forslag til tiltak: Vi foreslår blant annet at norske myndigheter ikke skal godta utenlandske ekteskapskontrakter hvis ikke kvinnens rett til skilsmisse er nedfelt. Vi mener også at denne retten kan nedfelles i ettertid i en eventuelt eksisterende ekteskapskontrakt. På samme måte skal norske myndigheter forlange verifisert skilsmisseattest, før eventuelt ny søknad om familiegjenforening gjennom nytt ekteskap kan innvilges.
Regjeringen vurderer derimot muligheten for å opprette et sharia-råd i Norge. Statssekretær Kristin Ørmen Johnsen (H) i Kommunal- og regionaldepartementet innrømmer at det kan være betenkeligheter med å opprette sharia-råd i Norge, men mener likevel at kvinnene som ønsker muslimsk skilsmisse "møter så omfattende problemer at man ikke kan ri prinsipielle kjepphester" (VG NETT 27.05.03).
HRS støtter ikke et slikt forslag. Innvendingene mot en muslimsk domstol er flere:
• Klassisk islamsk lovverk hva gjelder skilsmisse er grunnleggende diskriminerende mot kvinner. En slik domstol vil være et tilbud til kvinner som nektes skilsmisse av mannen. Den vil således stimulere til å opprettholde diskrimineringen og således videreføre kvinners lave status. En egen domstol vil være en form for aksept av et uakseptabelt system. Systemets onde må heller søkes og løses ved roten.
• En egen religiøs familiedomstol for muslimer (eller andre trosretninger) stimulerer til et segregert samfunn - noe det er tverrpolitisk motstand mot.
• Hvis det skal opprettes en domstol: Hvem skal bestemme domstolens sammensetting av medlemmer? Hvem skal definere hvilken tolkning av islam (lovskole) som skal ligge til grunn for skilsmissereglene? Uansett lovskole som følges vil kvinnens rettigheter være underlegne mannen.
Islamsk Råd Norge er det høyeste islamske organ i Norge, og er langt mer liberal i tolkning av islam enn de største muslimske menighetene i Norge. Det samme gjelder for Islamsk Kvinnegruppe. Likevel holder de fast på en grunnleggende holdning i islam om at muslimske kvinner kun kan gifte seg med muslimske menn. Dette indikerer tydelig at innføring av en islamsk familiedomstol ikke vil fungere etter ratifiserte menneskerettighetskonvensjoner.
|