Opprop fra Den internasjonale kampanjen for Iranske kvinners rettigheter (Norge) og Kvinners frigjøring organisasjon i Irak-Norge ( OWFI)
2. oktober 2006
Tragedien skjedde igjen.
3 unge jenter av pakistansk opprinnelse ble skutt av sin bror med døden i følge.
Dette er ikke første gangen jenter og kvinner blir drept av sine nærmeste familier, far, bror og ektefeller. Unge jenter som står for eget valg og krever sin rett mot andre i familier som mener og tror at kvinner bør bevare familiens ære og tradisjon slik de har gjort i flere generasjoner og mange 100 år.
Kampen for likestilling, likeverd og mot kvinne undertrykkelse har på gått i innvandrermiljøene over lengre tid, der kvinner har stått alene. Myndighetene har sviktet dem gang etter gang i kjølevannet av respekt for kultur, tradisjon eller religiøse påbudt og forbudt. Denne politikken har ført til fritøyler for de som har tatt livsviktige avgjørelser på vegne av sine barn og deres fremtid uten å frykte konsekvensen av dette.
Tvangsekteskap er den mest kjente handling som foregår i mange innvandrer miljøene i Norge. Handlingsplan etter handlings plan mot tvangsekteskap forekommer hvert år uten noe merkbare resultater og politikerne sitter trygt i sine kontorer og tror at dette er blitt tatt hånd om. Hvor mange tragedier skal forkomme før myndighetene våkner og går til handling? Hvor mange 13 åringer skal bli begravd før noe skal skje?
Kvinner blir drept verdens rundt fra Afghanistan til Iran og Irak og mange andre land som religion har overhånd. Det er mange unnskyldninger når dette skjer i disse landene ”samfunnet svikter, menn har loven og religionen på sin side, voldelig omgivelser, det er akseptert å drepe kvinner og menneske rettigheter er lik null og kvinne bevegelsen er svak”. Hva er vår unnskyldning her i hjertet av vesten hvor grunnleggende menneskerettigheter står sterkt og sentralt i samfunnet og er et viktig prinsipp for en og hver? Hvordan har det seg at vi reagerer og kritiserer brudd på menneskerettigheter over hele verden og tier om det når det gjelder våre egne borgere av utenlandsk opprinnelse?
Det er skam når frykten for å bli kalt rasist hindrer oss å beskytte unge jenter og kvinner og kjempe for menneskerettigheter i vårt eget land.
Drapet på de 3 unge jenter kan ikke bort forklares med ”psykiske tilstand eller familie konflikt” eller andre grunnløse bort forklaringer. Norske myndigheter må ta sitt ansvar og gå i dybden i saken. Dette er kravet fra oss og fra mange andre i det norske samfunnet og viktigst av alle fra mange andre jenter som står i fare mellom død og liv. Vi vil se handlinger vi vil se resultater som viser at unge jenter blir beskyttet og deres rettigheter står overfor alt annet, alt fra tradisjon, kultur, familie bånd og religiøse normer.
Den internasjonale kampanjen for Iranske kvinners rettigheter_Norge
Malaka.Izzati
[email protected]
Tel. 93441348
Kvinners frigjøring organisasjon i Irak-Norge ( OWFI)
Bahar Munzir
[email protected]
Tel. 95 85 04 92
www.equalityiniraq.com
|