|
Av Hege Storhaug
Sosialarbeider eller djevel?
Han er hatet og fryktet, men også elsket og respektert. Han tar oppdrag for fedre som leter etter døtre eller for ektemenn som er forlatt. Oppdraget er å finne pakistanske eller indiske jenter som har rømt fra vold og ufrihet. Og han finner dem. Alltid. Den 115 kilo tunge skikkelsen heter Tahir Mahmood, men kalles The Bounty Hunter (Dusørjegeren). Selv karakteriserer han seg som en sosialarbeider i sin kultur. – Og vi vil ikke ha innblanding fra europeiske myndigheter, sier han.
The Bounty Hunter jobber i England, og engelsksasiatiske fedre og ektemenn vet godt hvor de skal henvende seg dersom en datter eller en ung kone blir borte. The Bounty Hunter tar jobben med glede. Dusøren (the bounty), pr. hode, vil han ikke avsløre. Men på ett år skal han ha håvet inn 375 000 kroner for det han selv kaller sosiale tjenester. For han oppfatter seg som en engel. Engelen som redder den hellige asiatiske familien fra oppløsning.
Å få innpass i hans verden er ikke lett. Journalister vil han ikke møte. De bare lyver, mener han. At presse fra hele verden ønsker å formidle hans spesielle yrke, er smigrende, jada. Det hjelper bare ikke. Men siden DET NYEs medarbeider har en venn som også er hans venn, åpner han døren. Kanskje fordi det er slik han selv alltid jobber, via venners venner og bekjentes kontakter. Og bekjente har han mange av. Som tidligere drosjesjåfør kjenner han hvert gatehjørne i de asiatiske koloniene i England og vet hvem som hører til hvor.
- Dessuten er det bak rattet og med mobiltelefonen for hånden jeg utfører jobben min, betror han oss. I syv år har han nå drevet sin egen private geskjeft som dommer og bøddel i kvinners liv. 300 bortkomne kvinner har han brakt hjem igjen.
PÅVIRKET AV VESTLIG KULTUR
Manchester, Leeds, Huddersfield og Bradford – det var hit pakistanere og indere kom på slutten av 1950 tallet for å fylle behovet for arbeidskraft i den da mektige, britiske tekstilindustrien. De skulle bare være der noen år, sa de til seg selv. Men de ble, og koner og barn kom til. Isolert fra det engelske samfunnet endret holdninger til moral. Men noe har skjedd. Andre og tredje generasjons barn har fått ett bein på innsiden av den vestlige kulturen, og foreldre og besteforeldre protesterer.
- Unge jenter vil kle seg vestlig, de vil gå ut om kvelden, ha kjæreste og de nekter å gifte seg med landsbygutter fra Pakistan og India. De vil heller ha kjærlighetsekteskap. Det går ikke, forklarer Tahir (35), også kalt Big Boss for sin evne til å roe ned bråkmakere. Det holder at han viser seg og brummer litt – til og med menn bøyer visstnok av da.
- Når dagen for det arrangerte ekteskapet nærmer seg, stikker jentene hjemmefra og gjemmer seg på krisesentre eller hos venner. Noen drar til og med ut av landet. Familien leter og leter. Politiet, hvis de vet hvor jenta er, beskytter henne og sier ingenting til familien. Det er da jeg kontaktes av fedrene. De er desperate og i oppløsning over skammen hun har brakt over dem. Enkelte fedre går så langt som å si at det er det samme hvilke metoder jeg bruker, bare jeg bringer henne hjem. Mer enn en ørefik eller to er sjelden nødvendig og som regel holder det med fornuftige ord, forteller han, og understreker at han alltid sette sine betingelser overfor familien før han bringer jentene hjem.
- Hvis hun har rømt på grunn av vold i hjemmet. Sier jeg klart ifra til familien at dersom hun mishandles igjen, hjelper jeg henne å gjemme seg et sted de aldri vil finne henne. De vet at jeg mener alvor. Jenta får telefonnummeret mitt og jeg sjekker jevnlig hjemmet i to til tre måneder for å forvisse meg om at alt er bra.
Kvinner har klart å gjemme seg opptil flere år for familien. Men når Dusørjegeren tar saken, finner han dem, uansett hvor de skjuler seg.
- Alle asiatiske drosjesjåfører vet hvem jeg er, og de har god oversikt over bevegelsene i asiatiske miljøer. Men først sjekker jeg med den rømte jentas venner. Har hun kanskje en hemmelig kjæreste? Hennes venner vil ofte kunne lede meg videre. Er jeg fremdeles i villrede, bruker jeg egne venner til å spionere i miljøene, butikkeiere er også en god kilde. Jenta må jo ut og handle mat fra tid til annen, sier Tahir.
DET ENESTE RETTE
Hans to nærmeste medarbeidere i kvinnejakten kalles Zero og Smiler. Zero er pakistansk mester i vektløfting og Smiler er karatemester. Til sammen bærer de nesten 350 kilo muskler og flesk.
Det går rykter om at dere misbruker jentenes fysisk og seksuelt før de bringes tilbake til ektemann eller familie?
- Det er bare tull, fnyser Tahir. – Jeg ville aldri gjøre noe slikt. Det er heller ikke nødvendig for meg å tvinge meg på jenter, de er etter meg uansett på grunn av min status som kjendis, sier firebarnsfaren som politiet etterforsket i åtte måneder uten å finne noe kriminelt ved hans dusørjakt.
Han er hellig overbevist om at det han gjør er det eneste rette for den asiatiske familietradisjonen. Ord som kvinnefrigjøring er identisk med oppløsning av tradisjon og kultur.
- La meg fortelle deg en historie så du skjønner hvordan jenter roter til livene sine og ødelegger familien, ber han, og stopper bilen utenfor en asiatisk restaurant i Manchester. Dusørjegeren spiser gratis i samtlige restauranter i de asiatiske bydelene, og nå vil han gjerne vise hvilken respekt han nyter i miljøet og inntar en treretters middag på til sammen tre ulike steder mens han forteller fra sin virkelighet.
- Ei jente på 18 år rømte sammen med det hun trodde var kjæresten sin. Jeg fant ut at han allerede var gift. Etter mye om og men fant jeg paret i København. Hun gråt da hun så meg fordi hun forsto at jeg var kommet for å hente henne hjem. Jeg spurte begge om de virkelig elsket hverandre. De sa ja. Ok, da får dere gifte dere straks, sa jeg. Gutten fikk panikk. Jeg sa til ham at han kunne skille seg på telefonen med meg som vitne. Han ringte faren sin som skrek at han skulle drepe sønnen hvis han skilte seg fra kona som også var hans kusine, og dermed farens niese. Gutten fikk betenkeligheter. Slikt blir det familiekriser av, understreker Tahir.
DEN NÅDELØSE SKAMMEN
- Jeg har hjulpet 15 par til å få lov til å gifte seg etter megling med familien. Og der og da ville jeg finne ut om denne gutten virkelig ville ha jenta. På tomannshånd fortalte han at han elsket kona. Jeg ble rasende og sa at hvis han ikke holdt seg unna denne jenta for all fremtid, kom jeg til å brekke beina på ham. Jenta var gravid, og jeg hjalp henne til å få abort uten at hennes familie fikk vite det. Deretter brakte jeg henne hjem. I dag er hun giftet bort og har født en sønn.
Ser du nå hvor sårbare jentene er for å bli utnyttet av ansvarsløse menn? Og forstår du at det er bedre at jeg finner jenta enn at hennes far eller brødre som lett kan miste beherskelsen gjør det? Spør dusørjegeren mens vi rusler fra forrett til hovedrett. Han trenger røyk, og stikker innom en pakistansk matvarebutikk. Også røyken er gratis. Big Boss smiler fornøyd over sin status som eneveldig konge. Vestlige innvendinger og spørsmål om kvinners rettigheter, frie vilje og valgmuligheter pareres med en rask replikk:
- Vi vil ikke ha noen innblanding i samfunnet vårt. Engelske sosialarbeidere skjønner ikke kulturen vår. Ei indisk eller pakistansk jente kan ikke gjøre som hun vil, og hun vil dessuten ikke klare sig i det lange løp uten støtte fra familien. Det nytter ikke å bryte familiebåndene. Dessuten ødelegges familien av skammen, og familien er hellig for meg, forklarer Tahir.
For virkelig å understreke og vise meg hva det hele dreier seg om, sier, sier han brått:
- Du skal få møte en knust mor. Han snur bilen og gasser opp i retning Bradford. Før vi kommer helt frem, stanser han bilen i veikanten og forteller:
- Denne moren hadde en sønn som elsket henne over alt på jord. Han kysset hennes føtter hver dag og satt alltid på en pute ved siden av hennes stol for å vise henne respekt. Men så en dag stakk datteren i huset av og ble borte i flere måneder. Broren hennes lette og lette, til ingen nytte. Moren ba og ba til Gud om at datteren måtte komme til rette. Sønnen kom til meg og ba om hjelp. Han sa han var villig til å gi sitt liv for at hans mor skulle få tilbake datteren. Jeg fant henne en uke senere, i en leilighet i London. Hun bodde sammen med en engelskmann. Jeg overtalte henne til å komme hjem og møte moren. Det gjorde hun og det ble et godt gjensyn, men jenta nektet å flytte hjem. Hun ville bare besøke familien. Hennes kjæreste ville heller ikke konvertere til islam slik at familien bedre kunne akseptere hennes valg. Tre uker etter besøket døde sønnen som hadde lett etter søsteren av hjerteinfarkt, sukker Tahir og insisterer på at jeg skal møte familien det gjelder.
FOR MEG ER HUN DØD
Moren sitter i stuen, og gråter når hun ser Tahir. Hun kaller ham ”sønnen min”. Den gjenlevende sønnen, som er gift med en engelsk kvinne som har konvertert til islam, sier krast om søsteren:
- For meg er hun død. Så lenge hun sårer mor ved ikke å flytte hjem, vil jeg ikke se henne. Hun er død for meg. Død, gjentar han. Moren bare gråter og gråter over sønnen hun mistet og den fortapte datteren. Hadde bare hennes kjæreste konvertert, da hadde alt vært mye bedre, mener hun.
Er det bar jentenes skyld at foreldrene og søsknene blør? Spør jeg Tahir etter besøket. Datteren vil jo besøke dem?
Han blir taus, ser ut av bilvinduet, og stanser motoren.
- Foreldrene har nok ofte skylden, de blir sine barns verste fiender, særlig jentenes fiender. Guttene får nærmest frie tøyler, mens jentene lukkes inne. Og fremdeles giftes unge jenter fra urbane miljøer bort til gutter på landsbygda i Pakistan og India. Det er helt vanlig. Mine egne unger skal få møte sin tilkommende før bryllupet. For selv om jeg ikke en gang fikk se et bilde av min kone før jeg måtte gifte meg med henne, så er jeg nok kommet frem til at det er best at de unge kjenner hverandre litt før de gifter seg.
Men familien er hellig, avslutter Tahir.
ASIATISKE KVINNER GJØR OPPRØR
En asiatisk kvinne tåler mye mer før hun gjør opprør. Men trykkokeren klarer ikke holde unna presset lenger. Asiatiske kvinner vil ut og delta i samfunnet som likeverdige.
- Stadig flere asiatiske kvinner rømmer hjemmefra. De har begynt å våkne. De ser sine rettigheter og savner frihet. Men de møter flere hindringer enn europeiske kvinner som i krise bryter med familien, sier Hannana Siddiqui. Hun er av pakistansk opprinnelse, og arbeider for Southall Black Sisters i det asiatiske samfunnet i London.
- Asiatiske kvinner lojalitet til familien er sterk. Nå vet kvinnene i tillegg at de kan risikere å få Dusørjegeren i hælene. Kampen for å bryte opp fra ufrihet og vold blir enda mer risikabel, mener Siddiqui. Hun har selv kjempet en hard kamp mot ufrihet i sin egen familie, som å bli nektet utdannelse og forsøkt påtvunget arrangert ekteskap.
LØVENE FRA PUNJAB
- Ikke bare Dusørjegeren tvinger kvinnene hjem igjen. Det finnes utallige fundamentalistiske grupper av asiatiske menn som ser det som sin moralske plikt å spore opp kvinner på rømmen. Noen misbruker kvinnene seksuelt. En av de mest ekstreme gjengene, som åpent innrømmer sitt ”religiøse ansvar”, kaller seg ”Løvene fra Punjab”.
Jeg kjenner til ektemenn som truer kona med å sette gjengen på henne dersom hun går fra ham. Og i ekstreme tilfeller kidnapper gjengen ”moralsk forsøplede” kvinner og voldtar dem sier Siddiqui.
NY IDENTITET
Den moralske oppblomstringen – kampen mot asiatiske kvinners frigjøring, og for tradisjonelle familieverdier – skjer samtidig med at asiatiske kvinner søker ny identitet i det engelske samfunnet. Til og med på universitetet organiserer fundamentalister seg.
- Asiatiske kvinner rekrutteres også av fundamentalistene til moralsk kamp mor ”frigjorte” medsøstre. De kjemper for å beholde arrangerte ekteskap. Er imot skilsmisse og oppførsel/utseende som antyder vestliggjøring, fortsetter Siddiqui.
Ulfa Riaz (34) arbeider på et krisesenter for asiatiske kvinner i Bradford. Hun opplever at politiet er redde for å gå inn i konflikter i det asiatiske samfunnet.
- Mennene vil ordne opp selv. Og politiet er redde for å bli stemplet som rasister hvis de griper inn i konflikter, sier Riaz.
En mer og mer brukt metode for å beskytte kvinner som forfølges av familien og fundamentalistiske grupper, er å gi henne ny identitet.
- I samarbeid med myndighetene hjelper vi kvinner med å etablere en ny tilværelse et annet sted i landet med nytt navn og postnummer, sier Riaz. DET NYE kjenner til at denne metoden også er brukt i Norge for å beskytte asiatiske kvinner mot overgrep, og for å gi dem en følelse av trygghet etter brudd med familien.
Verken Siddiqui eller Riaz tror at det er mer vold mot kvinner i asiatiske enn engelske familier. Det er først og fremst ufrihet det handler om. Og ydmykelse. Som at ektemannen åpenlyst har en elskerinne – og barn med henne. Riaz kjenner til flere engelskspakistanske kvinner som har måttet flytte ut av soverommet fordi ektemannen installerer sin engelske elskerinne der.
SULT
- En asiatisk kvinne tåler mye mer før hun gjør oppgjør, sier Riaz. Men trykkokeren klarer ikke holde unna presset lenger. Asiatiske kvinner vil ut og delta i samfunnet som likeverdige.
- Og de er sultne. De har en helt annen hunger enn engelske kvinner – hunger etter å gjøre karriere når de først kommer ut fra hjemmets høye murer. Den drivkraften kan føre dem til topps. Jeg spår at om cirka 10 år sitter mange asiatiske kvinner i nøkkelposisjoner i det engelske samfunnet. Dusørjegeren og andre som prøver å stoppe klokka, vil tape kampen, tror Ulfa Riaz.
|