HRS 17. oktober 2006 (oppdatert versjon)
Ved en ren tilfeldighet ble det som etter all sannsynlighet er en barnebrud oppdaget innelåst i en leilighet i Oslo. Ektemannen, som har universitetsutdannelse og arbeider ved en sentral offentlig institusjon, importerte jenta gjennom ekteskap på falsk identitet. Han risikerer nå tiltale for drapsforsøk grunnet ekstrem mishandling, og han kan også bli den første dømte i Norge for tvangsekteskap med mindreårig.
Innelåst med burka
Opprulling av saken startet med en brann i en bygård i Oslo for få måneder siden, der brannvesenet beordret evakuering. Beboere i bygården hevdet at det kunne være en person igjen i en av leilighetene. Over telefon fikk politiet tak i mannen som disponerer leiligheten. Han benektet at det var noen der, men de øvrige beboerne holdt hardnakket på sitt, og politiet mente å observere en person gjennom vinduet. Politiet gjorde mannen oppmerksom på at hvis det faktisk var noen som oppholdt seg i leiligheten, risikerte han tiltale etter mordbrannparagrafen. Mannen, med opprinnelse fra Bangladesh, kom da til åstedet og åpnet døren. Politiet møtte en innelåst, burkakledd kvinne. Mannen forklarte politiet at kvinnen, som ikke snakker norsk, var hans hustru.
Politiet tok kvinnen inn til samtale. Hun nektet å ta av seg den heldekkende burkaen. Etter noe frem og tilbake klarte imidlertid politiet å få kvinnen til å identifisere seg. Men synet som møtte dem da hun tok av seg burkaen, fikk selv garva politibetjenter til å reagere med vantro. Under burkaen var det ingen kvinne, men en sterkt mishandlet jente. Selv visste hun ikke hvor gammel hun var, men politiet mistenkte at jentas alder kunne være et sted mellom 12 og 16 år. Mishandlingens omfang og karakter var så dramatisk at sentrale kilder i det offentlige mente at synet som møtte dem bare kunne kalles for én ting: tortur. De omfattende skadene på jenta, både i ansiktet og resten av kroppen, forklarte derimot jenta selv med at hun hadde ”snublet i steiner på tur i Botanisk hage, for slike steiner har vi ikke i Bangladesh”. Denne forklaringen festet politiet ingen tillit til.
I og med at jenta ikke ønsket å samarbeide med politiet, så de ikke noen annen mulighet enn å la jente vende hjem til leiligheta. Politiet fant ut at jentas ektemann selv har fått opphold i Norge gjennom ekteskap med en norsk kvinne, og de kontaktet denne kvinnen for samtale.
Veien til Norge
Ektemannen fikk innvilget visum til Norge i 1997, og kom hit som ektefelle året etter med den norske kvinnen. Ekteparet traff hverandre da den norske kvinnen arbeidet i mannens hjemland Bangladesh. Etter dette utdannet han seg videre i et land i Europa, der paret oppholdt seg i en lengre periode. Begge to har også hatt tette bånd til en sentral norsk hjelpeorganisasjon.
Rett etter at mannen oppnådde norsk statsborgerskap på bakgrunn av ekteskapet, tok paret ut separasjon, og ble formelt skilt året etter. De har ett barn sammen.
I januar 2005 besøkte mannen den unge jenta og hennes familie i Dakha i Bangladesh for første gang. Jenta forteller i avhør at han blant annet sjekket tennene hennes og kroppens fysiske tilstand. Få dager etter giftet han seg med jenta. I ekteskapskontrakten står det blant annet at hvis han skiller seg skal hun få 50.000 taka (om lag 4 500 norske kroner), mens hvis hun skiller seg fra han, får hun ingenting.
Jenta ble utstyrt med identiteten til en 21 år gammel kvinne i Bangladesh, og tidligere i år hentet han jenta til Norge på et hastevisum, et såkalt sjudagers visum. Dette visumet gir ektefellen rett til å reise til Norge for å søke om familiegjenforening herfra.
Mishandlingen
I Norge ble jenta loset rett inn i mannens bopel, som eies av hans ekshustru. Naboer forteller at de kun har sett jenta utendørs et par ganger, da alltid gående bak mannen. Naboer har også reagert på at hustruen oppførte seg som et barn, blant annet i lek i bakgården med mannens barn fra ekteskapet med den norske kvinnen.
Etter at politiet ikke så noen annen mulighet enn å sende jenta tilbake til ektemannen, skal den grove mishandlingen ha fortsatt. Ved hjelp av utenforstående ble jenta i begynnelsen av september tatt ut av leiligheten og plassert til formell beskyttelse. Mishandlingen var så dramatisk at saken først ble kodet som ”drapsforsøk” hos politiet.
Ektemannen etterlyste jenta umiddelbart gjennom politiet da han møtte en tom leilighet.
I politiavhør og til advokaten sin Monica Lindbeck, har jenta fortalt om torturliknende forhold. Han skal blant annet ha festet rep rundt takbjelker og hengt jenta i timevis etter både ankler og armer og mishandlet henne, noe som bekreftes av dype arr rundt anklene. Han har stått på hodet hennes, og tråkket på ansiktet og halsen. Også når jenta har vært i bønn har han sparket henne i for eksempel halsen. Han har pisket henne under føttene og tvunget henne til å stå og gå etterpå. Under besøk som barnevakt hos ekshustruen i hennes og deres felles barns bopel, har han bundet jenta fast og mishandlet henne grovt i påsyn av barnet sitt. Han skal også ha beskyldt henne for ikke å ha vært jomfru på bryllupsnatten, og truet henne med at han skal ødelegge kroppen hennes fullstendig før han skiller seg, slik at ”ingen annen mann vil ha henne”. Advokat Lindbeck sier til HRS at ”det er et under at hun overlevde”.
Mannen ble varetektsfengslet i to uker i september mens politiet sikret bevis i saken. Etter løslatelsen dro han på et jobbrelatert opphold i Asia, og har nå returnert til Norge. Han er i full jobb per i dag.
Saken er fremdeles under etterforskning, og endelig tiltale er ikke tatt ut.
Mindreårig
Jentas alder er usikker. Heller ikke foreldrene i Bangladesh sier de kjenner hennes eksakte alder. Jenta forteller imidlertid at passet hun reiste inn til Norge på som 21-åring, ikke tilhører henne, men ble kjøpt av ektemannen i Bangladesh. Etter aldersbestemmelse ved skjelettundersøkelse sies det at jenta i dag er minimum 17 år. I så fall betyr dette at ekteskapet ble inngått og fullbyrdet da jenta var mindreårig, hvilket vil ha betydelige straffemessige konsekvenser. Etter straffelovens § 220 kan den som gifter seg med noen under 16 år eller som medvirker til det, straffes med fengsel inntil 4 år. Jenta skal om kort tid til tannundersøkelse for ytterligere aldersbestemmelse.
_ En tiltale for ekteskap med mindreårig vil i så fall være historisk i Norge, sier Lindbeck. I følge Lindbeck er ekteskap med en person under 16 år etter denne lovparagrafen per definisjon tvangsekteskap.
Politiadvokat mener fakta i saken er feil
På bakgrunn av vår beskrivelse av saken mener politiadvokat Anne Christine Dammen Stoltz at vår fremstilling innheholder en del opplysninger om politiets rolle og arbeid med saken som politiet mener det ikke er belegg for. Hun sier videre at opplysninger omkring faktum er direkte feil, uten å gå nærmere inn på detaljer. Til dette vil HRS presisere at vår fremstilling av saken bygger på en rekke kilder, blant annet i politiet. Jentas advokat, Monica Lindbeck, bekrefter vår oppfatning av saken.
Dammen Stoltz opplyser videre om at politiet har siktet en person for overtredelse av straffeloven § 219, og at det er ikke tale om siktelse for drapsforsøk, mordbrann eller tvangsekteskap på det nåværende tidspunkt.
Hvordan kunne dette skje?
Sentrale i politiet forteller til HRS at de er glad for at tilfeldighetene førte til at jenta ble funnet, og slik sett ble gitt mulighet for å få hjelp. Samtidig spør de samme seg om hvor mange andre jenter som kan være i en lignende situasjon?
Det er ingen som kan gi et fullgodt svar på det, men ingen kan heller overse det faktum at unge kvinner, eller jentebarn, i Norge i dag kan være i en situasjon der de er frihetsberøvet og ute av stand til å forsvare seg mot en voldelig ektemann. Hvis de i tillegg har opprinnelse i et land der det er forventet at de underkaster seg mannen, og importeres til et land som de ikke kjenner, verken når det gjelder rettigheter eller språket, sier det seg selv at de blir ufattelig alene og hjelpeløse.
Enklere blir det heller ikke hvis naboer og venner ikke melder fra hvis det er mistanke om overgrep eller andre misforhold.
Saken illustrerer også i klartekst alvorlige svakheter ved norsk innvandringspolitikk som legger forholdene godt til rette for import av unge bruder.
Regjeringen sendte i forrige uke ut på høring alternative forslag til ny utlendingslov for først og fremst å forebygge tvangsekteskap, da ved økt aldersgrense for begge ektefellene for å få familieetablering her, samt et tilknytningskrav. Forslaget er blant annet å øke aldersgrensen til 21 år, hvilket i denne saken ikke ville gitt utslag da jenta innvandret på passet til en 21-åring i Bangladesh. En 24-årsgrense som i Danmark, som blant andre Saera Khan (Ap) ønsker seg, ville imidlertid etter all sannsynlighet kunne forebygget giftermålet. Å påstå at en mindreårig er 21 år er langt enklere enn å få henne til å fremstå som 24-åring.
Med et reelt tilknytningskrav som krever at ekteparets tilknytning skal være lik eller sterkere til Norge (den danske modellen), ville også giftermålet etter all sannsynlighet vært forebygget. Mannen har bodd 25 år i Bangladesh, og under ti år i Norge. Parets tilknytning er altså klart sterkere til Bangladesh og etablering i Norge hadde blitt avslått.
Ingen av de tre alternative tilknytningskrav som regjeringen har sendt ut på høring, ville stoppet mannen i å hente jenta som ny ektefelle. Han har nemlig bodd og arbeidet i Norge i mer enn tre år (alternativ 1 og 2), og etter alternativ 3 ville hans tilknytning til Norge blitt vurdert som svært god da han har en universitetsgrad, snakker godt norsk og tilsynelatende er velintegrert.
I den pågående debatten om tvangsekteskap og en ny innvandringspolitikk, har import av unge kvinner og deres ofte svært sårbare situasjon vært et ikke-tema. Denne saken bør medvirke til at fokuset også er på jenter/kvinner som hentes til Norge gjennom ekteskap og myndighetenes ansvar for deres menneskerettigheter og rettsvern. Og saken bør være en skarp tankevekker hva gjelder definisjon av ”velintegrert”. Det man tror man ser er ikke nødvendigvis det som er.
HRS gjør oppmerksom på at saken er under etterforskning, og at siktede ikke er tiltalt eller dømt. HRS har så langt ikke tatt kontakt med siktede.
Har du meninger om saken?
Du kan si din mening ved å sende e-post til: [email protected]. Det kan være at vi publiserer noen av kommentarene på vår hjemmeside. Opplys om du ønsker anonymitet, eller om du ikke ønsker publisering.
|