| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Vold og overgrep > Sentrale debatter > Anooshe-saken: Åpent brev til Dørum, Dåvøy og Solberg

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no


Anooshe Sediq GholamDet tragiske og meningsløse drapet av tobarnsmoren Anooshe Sediq Gholam har avdekket en rekke kritikkverdige forhold. Den norske staten mangler åpenbart grunnleggende kunnskap om kjønnsbasert forfølgelse, og konstruktive tiltak for å gi forfulgte kvinner og barn optimal trygghet og rettssikkerhet er mangelfulle. Human Rights Service (HRS) henvender seg derfor til øverste ansvarlig for rettssikkerhet i Norge, justisminister Odd-Einar Dørum, øverste ansvarlig for integreringsarbeidet, kommunal- og regionalminister Erna Solberg og øverste ansvarlige for barns rettigheter, barne- og familieminister Laila Dåvøy. Vi ønsker å påpeke svakheter i dagens system som er avdekket i Dagbladet siste to uker, og komme med forslag til løsninger som kan forebygge liknende drap.

Brev fra Anooshe
HRS oversendte nylig et brev til Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Det 10 sider lange håndskrevne brevet er fra Anooshe. Det er datert 19.mars 2001, to dager før hun fikk innvilget asyl på bakgrunn av ektemannens trusler og vold (se Dagbladet 14. mai). Anooshe ønsket hjelp. Hennes brev uttrykker fortvilelse og håpløshet, hun hadde ikke lenger tro på at myndighetene kunne hjelpe verken henne eller barna. Brevet er et dokument som kan være viktig i den kommende rettssaken. Ut fra hva Anooshe selv forteller i brevet synes det vanskelig å forklare drapet på henne som noe annet enn et planlagt mord.

Når vi nå valgte å publisere brevet hennes (publisert i Dagbladet 14.05.02), er det av respekt for Anooshe og barna. En stemme som hennes er en stemme vi nesten aldri hører i det offentlige rommet. Brevet gir et sjeldent innblikk i en ung kvinnes (uverdige) liv. Samtidig fremstår Anooshe selv med en sjelden verdighet. HRS mener brevet er lærerik lesning, både for ministrene, andre beslutningstakere og folk generelt: hennes stemme har krav på å bli hørt, så kanskje andre forfulgte kvinner og barn unngår Anooshes skjebne.

Feministisk perspektiv
Anooshe Sediq Gholam og hennes ektemann er afghanere. Som mange andre nye landskvinner og -menn har de bakgrunn i et land der grunnleggende respekt for barn, kvinner, lovverk og menneskerettigheter er mer eller mindre fraværende.

Forslag: Overnevnte faktum må ligge til grunn i integreringsarbeidet. Vi kan ikke forvente at folk med bakgrunn fra land som beskrevet over, har evne til å forstå eller stole på demokratiske spilleregler i det de flytter til Norge. Vi kan ikke forvente at barn og kvinner får oppfylt de rettigheter de har etter norsk lov (og internasjonale konvensjoner), hvis dette ikke praktiseres i land de kommer fra. Integreringspolitikken bør etter HRS' mening ha et mye sterkere kvinneperspektiv. I HRS kaller vi dette for feminin integrering, under mottoet: integrer mor, og 2/3 av jobben er gjort. Dette fordi mor, som i de fleste tilfeller har hovedansvaret for barna, da vil være bedre rustet til å integrere barna.

Asylmottak
Ekteparet kom til Norge 25.mai 1999. Allerede på asylmottaket ble hun sterkt mishandlet av ektemannen. Også barna ble utsatt for vold.

Forslag: På asylmottakene skal det gis informasjon om kvinners rettigheter og muligheter i Norge. Dette krever også at personell på asylmottakene gis økt kompetanse om kulturell bakgrunn til ikke-vestlige asylsøkere. Denne kunnskapen bør ha et kvinneperspektiv. Flyktningpersonell kan da bedre tolke og avdekke undertrykking av kvinner og barn. Den samme informasjonen må også gis nyankomne kvinner som får opphold her gjennom ekteskap med menn bosatt i Norge, være seg om kvinnene kommer fra land som Marokko, Pakistan eller Thailand med flere. Etter HRS' erfaring er dette de mest sårbare kvinner i Norge: de kjenner ikke språket eller samfunnet vårt, har ingen nettverk, og er derfor totalt avhengig ektemannen og hans familie.

Utvisning
Anooshes ektemann har en rekke anmeldelser om vold og draptrusler, samt to dommer (bøter). I tillegg er han varetektfengslet tre ganger. Alle disse forholdene skjedde etter at Anooshe søkte ly på krisesenter i Kristiansand sommeren 2000, og videre ble sendt i dekning i Eide kommune. Ektemannen var tiltalt for draptrusler med mer da han drepte Anooshe. Det hører med til bildet at mannen tilhører makteliten i Nord-Afghanistan, og de som kjenner han mener at han ikke har beskyttelsesbehov i Norge. Slik HRS ser det, burde Anooshes ektemann vært dømt og vurdert utvist allerede da Anooshe og barna oppholdt seg på krisesenteret sommeren 2000 i påvente av at myndighetene lette etter et trygt sted for henne og barna. Volden mot henne var dokumentert, og hun hadde fortalt om draptruslene.

Forslag: I dag er reglene for utvisning at vedkommende må være ilagt en dom på tre måneders ubetinget fengsel. En bot for trusler om drap eller vold, bør vurderes som grunnlag godt nok for utvisning. Dette vil også kunne virke preventivt. Domsstolene bør videre instrueres til å prioritere saker som omhandler vold og trusler mot kvinner og barn.

HRS er også kjent med at ektemenn som kommer til landet gjennom ekteskap gis anledning til å benytte alle muligheter for opphold i Norge, til tross for dom på grunn av drapforsøk og at kidnapping av barna er en overhengende trussel. I en av de konkrete sakene som vi kjenner (jf og Dagbladet 29.04.02) hadde tidligere ektemann etter avslag om opphold gjennom farskap, videre søkt asyl, som åpenbart var en grunnløs søknad. Da endelig avslag kom etter ett års saksbehandlingstid, søkte vedkommende arbeidstillatelse, som også må kunne betraktes som en åpenbar grunnløs søknad. Han tidligere kone, som er født i Norge, har nå levd i frykt for overgrep mot seg og barnet i hele tre år.

Forslag: Det skal ikke være mulig for å utnytte lovverket på denne måten. Når det foreligger en dom som nevnt ovenfor, må det iverksettes tiltak som sikrer mor og barn øyeblikkelig, der blant annet vedkommende som har fått dommen utvises umiddelbart.

Barnefordeling
Anooshe ble drept da hun møtte ektemannen i forbindelse med tvist om barnefordeling. Med tanke på alle anmeldelsene om vold og draptrusler, den dokumenterte volden (både mot mor og barn), og at ektemannen også var dømt for vold og trusler mot mor og ilagt besøkforbud, kan ikke HRS se at vedkommende burde ha noen rett til å søke om samvær med barna.

Forslag: I saker der det er dokumentert at en av foreldrene ikke er i stand til å ivareta sine barn, og også er en trussel mot barnas mor, bør barnevernet gis anledning til å gi mor forelderansvaret alene. Da slipper også ektefeller (eller tidligere ektefeller) å møte hverandre i rettssalen.

Sikkerhet
Mange kvinner (både av utenlandsk opprinnelse og etnisk norske) lever i konstant frykt for tidligere ektemenn eller kjærester. Det burde ikke være slik at det er kvinnene som lever i frykt og eventuelt i skjul: de har ikke gjort noe galt. Trusler om drap, vold, overgrep og brudd på besøkforbud, bør vurderes å straffes langt strengere enn i dag. Straffen må være så streng at den har reell preventiv virkning – at det faktisk er den som truer som frykter konsekvensene av sine handlinger. Videre er det behov for tiltak/løsninger for å begrense menns muligheter til å terrorisere kvinner og barn.

Forslag: Det bør settes ned et hurtigarbeidende utvalg med mandat å utarbeide tiltak for å begrense menns muligheter for å terrorisere og forfølge kvinner og barn. Fokuset bør være på mannen og de "rettigheter" han har i dag, versus kvinnenes situasjon og deres muligheter for å få oppfylt sine rettigheter. I tillegg må det utarbeides langt bedre sikkerhetsrutiner og –opplegg for kvinner og barn i utsatt posisjon. I dag er det etter vår erfaring helt tilfeldig hvilken hjelp truede kvinner og barn får.

Med håp om at Anooshes tragiske død kan få positive konsekvenser for andre,
Human Rights Service (HRS) v/
Rita Karlsen, daglig leder (sign.)
Nadia (sign.)
Jeanette (sign.)
og andre forfulgte kvinner som lever i skjul og er engasjerte i HRS.
Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005