| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Ekteskap > Arrangerte- og tvangsekteskap > Giftet seg mot farens vilje - Livsfarlig kjærlighet

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no


ETTERORD:
Dagen etter formidler jeg samtalen med Saimas familie til kvinneaktivister i Lahore. De reagerer svært sterkt og ber KKs medarbeider om å gi en offentlig uttalelse, spesielt angående familiens spådom om at Saima vil bli drept av Asma Jahangir, høyesterettsadvokaten som har vunnet en rekke internasjonale priser for sitt arbeid for menneskerettigheter.

Kvinneaktivistene mente at en offentlig uttalelse vil kunne forhindre et drap på Saima, som Asma Jahangir i etterkant beskyldes for. Uttalelsen ble umiddelbart sendt til blant andre justisministeren i Pakistan.
Utryggheten for en kvinne i konflikt med sin familie ble ytterligere bekreftet samme dag. En ung gravid trebarnsmor som oppholdt seg på samme krisesenter som Saima, ble drept. Hun hadde søkt beskyttelse på senteret mens hennes skilsmissesak gikk for retten. Denne dagen dro hun ut i en minibuss for å søke arbeid. I en av Lahores tungt trafikkerte gater ble hun skutt tre ganger gjennom hodet. De to morderne avfyrte de dødbringende skuddene fra en motorsykkel i fart.

SKAL KVINNER BEHANDLES SOM KYR?
”Utfallet av Saima-saken vil avgjøre om pakistanske kvinner fremdeles kan behandles som kyr, eller om vi skal få sjansen til å være på vei mot likestilling”, sier Asma Jahangir.

KK møter Saimas advokat på kontoret i Lahore. Vinduene er barrikadert med bokhyller for å beskytte Asma Jahangir mot væpnede angrep fra gaten, og på utsiden av kontordøren står hennes bodygard med gevær hengende over skulderen. Slik har hun levd i over ett år etter at religiøse fanatikere gjennomførte et mislykket attentatforsøk. Attentatet var et svar på Asma Jahangirs kamp for å få frikjent to blasfemidømte kristne menn. Rettsaken vakte internasjonalt som Masih-saken. Mennene fikk asyl i Tyskland. Mashi-brødrene måtte flykte for å unngå å bli drept av gatas anarki. Asma Jahangir mener at Saima og Arshads liv også er i stor fare.

- Uansett om Saima vinner rettsaken eller ei, har hun tapt personlig. Jeg ser ingen framtid for henne her i Pakistan, sier Jahangir med henvisning til Saimas far, som hittil har gjort alt for å få Saima i sin varetekt igjen:

Saima-saken vil skape presedens i Pakistan, forteller Asma Jahangir. Spørsmålet som skal avgjøres, er hvorvidt en kvinne kan gifte seg uten verges samtykke. Advokaten til Saimas far hevder at ifølge islam er far datters verge i oppveksten, i ekteskapet er det kvinnens ektemann som er hennes verge. Enhver handling på utsiden av hjemmet må godkjennes på forhånd av vergen. Ettersom Saima giftet seg uten sin verges samtykke, er derfor hennes ekteskap å regne som ugyldig. Asma Jahangir og ulike islameksperter avviser denne tolkningen av islam som i tidligere rettssaker i Pakistan ikke har vunnet fram.

- Saimas familie prøver å omgjøre et familieproblem til et religiøst spørsmål. Faren for at Saimas familie kan vinne rettssaken er likevel til stede ettersom familien har sterk innflytelse via sentrale kontakter og økonomisk makt. Dersom Saima taper, er det et tilbakeslag for både kvinner og det pakistanske rettsvesenet, mener Asma Jahangir.

LOVER I MUSLIMSKE LAND
Det spesielle med Saimas situasjon, er at familien har valgt å gå rettens vei for å stoppe henne i å gifte seg med Arshad. Pakistansk kultur og tradisjon gir fremdeles generelt sett ikke åpning for at kvinner selv kan velge ektemann, forteller Farida Shaheed, sosiolog som arbeider for Shirkat Gah i Lahore. Shirkat Gah er del av et internasjonalt nettverk av kvinneorganisasjoner som arbeider for kvinner som lever under muslimsk lovverk.

Hvorvidt en muslimsk kvinne kan gifte seg uten verges samtykke, har også vært oppe til rettslig behandling i andre land. I Marokko er spørsmålet fremdeles ikke avklart.

I Iran, som er Shia-muslimer, har domstolen fastslått at en kvinne kan gifte seg uten verge. Det samme gjelder i Tyrkia, ettersom landet er sekulært.

I India, som en muslimsk befolkning på 200 millioner, kan kvinnen velge å føre en eventuell sak i den sivile retten og dermed unngå problemer som en muslimsk domstol kan medføre, sier Farida Shaheed.

(Artikkel på trykk i Kvinner og Klær nr. 5, 1997)


Aftenposten 15. november 1997: Saima og Arshad levde i skjul i Pakistan.

Februar 1996: Saima gikk under jorden. I 11 måneder skjulte hun seg på et kvinnehus.

Mai 1996: Arshad ble arrestert, anklaget for å ha bortført Saima. Etter et halvt år ble han sluppet ut mot kausjon.

Mars 1997: Lahore High Court sier at Saima har rett til å gifte seg med hvem hun vil. Men truslene fortsatte å komme mot ekteparet, som igjen måtte gå under jorden.

Desember 1997: Saima og Arshad flyktet til Norge. Arshads familie i Pakistan hadde kausjonert for rundt 80 000 kroner for ekteparet, og trues med fengsel på grunn av parets flukt. Flere menneskerettighetsorganisasjoner går sammen om å samle inn penger til kausjonen.

3. mars 1998: Saimas fetter og onkel har søkt om visum til Norge. I all hast flytter politiet ekteparet fra flyktningmottaket hvor de bor, og innlosjerer dem på et hotellrom.

24. mars 1998: Saima og Arshad blir bosatt i en liten bygd i Norge. De får ikke ha kontakt med det pakistanske miljøet i Norge.

7. mai 1998: Saima føder en sønn.

10. mai 1999: Politiet gir beskjed om at ”noen underlige mullaher” har prøvd å ta seg inn i Norge. Politiet råder Saima til aldri å gå ut uten mobiltelefon, for å være tilgjengelig.
Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005