| | HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart | | |
| Her er du: HRS - Forsiden > Integrering side 7 | |
|
VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER! |
Integrering << 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 >> |
Arbeidsledigheten synker - spesielt blant menn 22.11.06: Den registrerte arbeidsledigheten blant førstegenerasjon innvandrere gikk ned fra 9,8 prosent i 3. kvartal 2005 til 7,8 prosent i 3. kvartal 2006. I befolkningen ellers gikk den registrerte ledigheten ned fra 3,2 til 2,3 prosent, alt beregnet i prosent av arbeidsstyrken, melder SSB.no. Førstegenerasjonsinnvandrere har dermed en registrert arbeidsledighet som er over tre ganger så høy som befolkningen ellers. Ikke-vestlige førstegnerasjonsinnvandrere har samlet en ledighet på 10,1 prosent, og der blir forskjellen fire ganger så høy. Disse forskjellene har holdt seg stabile over lengre tid. Den høyeste ledigheten er blant innvandrere fra Afrika, på 16 prosent. Av innvandrere fra Asia er 10,6 prosent ledige, fra Øst-Europa (utenom EU) 9,3 prosent og fra Latin-Amerika 7,6 prosent. Innvandrere fra Norden og de andre vesteuropeiske landene hadde en ledighet på henholdsvis 3,0 og 2,8 prosent. Innvandrere fra de nye EU landene i Øst-Europa og Nord-Amerika og Oseania lå litt over dette nivået, med henholdsvis 3,5 og 3,7 prosent ledige. Nedgangen i registrert ledighet gjorde seg sterkest gjeldende blant innvandrermenn, der ledigheten gikk ned med 2,4 prosentpoeng, mens blant kvinner var nedgangen på 1,6 prosentpoeng. Tradisjonelt har innvandrermenn hatt markant høyere registrert ledighet enn kvinnene, men de to siste kvartalene i år har kvinnene ligget litt i overkant. Fikk bevilgning til stiftelse som ikke eksisterer 
21.11.06: Oslo Høyres bystyremedlem Aamir Sheikh, gift med til høyrepolitiker Afshan Rafiq, fikk 500 000 kr. i støtte fra byrådet i Oslo gjennom en privat stiftelse som ikke eksisterer. Pengene skulle i følge Sheikh brukes til en fredskonsert. Byrådet trekker nå bevilgningen tilbake, melder NRK.no. Også i 2004 fikk "stiftelsen" en bevilgning. Danmark er et forbilde, sier Ayaan Hirsi Ali 21.11.06: Danske Venstres stramme og verdibaserte innvandringspolitikk er blitt en rollemodell for integreringsinnsatsen i hele Europa, mener Ayaan Hirsi Ali. Hirsi Ali som inntil nylig var medlem av det hollandske parlamentet, ble i fjor tildelt Venstres Frihetspris, og i går roste hun Venstre for å være pioner på integreringsområdet. "Venstre har været trendsættere i forhold til en værdibaseret tilgang til integration. Jeg kan huske en dokumentarfilm på Hollandsk tv, hvor Danmark blev præsenteret som det mest racistiske land, men i dag kommer mange europæiske ledere hertil for at studere den ’magiske’ danske model", sa hun etter å ha holdt en tale foran Venstres 1.400 medlemmer, melder Berlingske.dk Statsborgerskap, men ikke troskapsløfte 20.11.06: Over 1 200 nye nordmenn er invitert til å avlegge troskapsløfte i høytidelige seremonier rundt om i Norge. Med under én måned igjen ser det ut til at et fåtall vil komme, skriver Dagsavisen.no. I Oslo og Akershus har bare én av ti nye borgere meldt seg på for å feire statsborgerskapet med nasjonalsang og troskapsløfte. Statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet synes ikke påmeldingstallene er lave. Hun viser til at det er første gang dette gjennomføres, samtidig som hun påpeker at invitasjonene ble sent ut sendt. Korrupsjon i Plan- og bygningsetaten 16.11.06. En saksbehandler av iransk opprinnelse i Plan- og bygningsetaten i Oslo skal ha mottatt om lag 600 000 kroner i kontanter, melder VG Nett. Saken dreier seg om at en mellommann skal ha gitt penger til saksbehandleren, der mellommannen skal ha mottatt pengene i kontanter fra et selskap som eies og drives av en av Norges rikeste norskpakistanske familier, tre norskpakistanske brødre som gjør det svært godt i næringslivet i Norge. De har slått seg opp på eiendommer og annen forretningsvirksomhet. Brødrene er i tillegg svært innflytelsesrike i det norskpakistanske miljøet. Brødrene avviser at de har gjort noe galt. Ifølge dem har de betalt mellommannen "for å utføre jobben sin. Hva han har gjort utover det, har han gjort på egen hånd. Vi har ikke noe å gjøre med den saken," forklarer de til VG. I pressemeldingen heter det at Plan- og bygningsetaten har gitt byggesaksarbeideren sparken med øyeblikkelig virkning. Saken er anmeldt og oversendt Oslo politikammer. Medarbeideren har vært suspendert siden midten av august, etter at etaten mottok signaler om mulige uregelmessigheter i hans forhold til utbyggeraktører. Rita Karlsen, daglig leder i HRS, tidligere metoderådgiver i Riksrevisjonen, sier til rights.no at hun tror at stadig flere korrupsjonssaker vil avdekkes i Norge i nær fremtid. Hun mener at korrupsjon som tema er sak som det snakkes lite om i Norge - i alle fall i offentligheten, samtidig som hun påpeker et hederlig unntak; den tidligere korrupsjonsjegeren i Frankrike, Eva Joly. Karlsen mener at man ikke kan undergrave at korrupsjon i Norge kan øke også knyttet til at det blir stadig flere arbeidstakere som har opprinnelse i land der korrupsjon langt på vei oppfattes som nødvendig, for eksempel ved at det kan være den eneste måten arbeidstakeren sikrer seg en levelig lønn. Når Norge hittil har vært relativt tilbakenholden i forhold til korrupsjonssaker, kan dette blant annet henge sammen med at ulike kontrollapparater så langt ikke synes å ha prioritert dette feltet. "Det ursvenske er barbarisk", sier Sveriges statsminister 16.11.06: "Ursvenskt är bara barbariet. Resten av utvecklingen har kommit utifrån." Det hevdet statsminister Reinfeldt (M) etter at han i går besøkte det innvandrertette området Ronna i Södertälje, skriver DN.se. Statsministeren beskriver Ronna som et området hvor ulikheter møtes og hvor innbyggerne er stolte av å bo. For omlag ett år siden ble blant annet politistasjonen i Ronna beskutt, noe som førte til en heftig diskusjon om integreringen hadde spilt falitt. Opposisjonen svartmaler og regjeringen skjønnmaler, var oppsummeringen av debatten i den svenske riksdagen. Den gangen var det svenske Folkepartiet (Fp) som satte i gang diskusjonen. "Det är sådant vi normalt hör från Irak, men att det händer i Sverige är oerhört och kan inte Dette var altså ett år siden, og nå er ikke disse lenger i opposisjon, men i regjering. Og løsningen? Jo, nå er de tydelig klar til å ordne opp - med det ursvenske barbariet. Dermed er de vel helt på linje med tidligere statsråd Mona Sahlin, som fra en talestol i 2002 i moskeen til det Kurdiske Rigsforbund, ”respektfullt” ikledd slør, sa: "Jag tror att det är lite det som gör många svenskar så avundsjuka på invandrargrupper. Ni har en kultur, en identitet, en historia, någonting som binder ihop er. Och vad har vi? Vi har midsommarafton och sådana töntiga saker." Les også Hege Storhaugs tidligere skribent: Svensk kultur en saga blott? Gå rett inn i de vanskelige temaene, sier Ramin-Osmundsen 15.11.06: På en verdikonferanse i Hokksund i går oppfordret tidligere UDI-direktør og nå prosjektleder i Utenriksdepartementet, Manuela Ramin-Osmundsen, til maksimal åpenhet og friske diskusjoner for å komme lenger med å inkludere innvandrere i samfunnet. Hun oppfordret folk flest i Norge til å ta tak i de mest vanskelige temaene, som religion, for å komme noen skritt videre i å inkludere mennesker med et annet språk og annen kultur i vårt samfunn. "Gå rett inn i de vanskelige temaene. Det er riktignok viktig å huske på at hvis man er uenig, er dialog den vanskeligste kommunikasjonsformen. Men dialogen er det beste for å bidra til å bryte ned skillene mellom etniske grupper," sier Ramin-Osmundsen til Drammens Tidende. ... men fornærm ikke muslimene! Dette får Ali Duymaz som er leder i Drammen Innvandrerråd, til å se rødt: "Tore E. Hansen har fornærmet hele byens muslimer, og viser her en umodenhet uten grenser," tordner han. Katta sluppet ut av sekken i Storbritannia 15.11.06: Myndighetene har nå innrømmet for "the House of Commons" at immigrasjonen til Storbritannia har hatt minimale fordeler for det britiske samfunnet. Dette fremkommer i en ny rapport. Styrelederen i Migrationwatch UK kommenterer: "Ms Ryan has let the cat out of the bag. The government’s claims about the economic benefits of immigration to the British people are little more than a confidence trick. It is amazing that they have got away with it for so long”. Les hos Migration Watch Sjokktall fra Danmark om utdannelse og arbeid 14.11.06: Dansk Arbejdsgiverforening og Danmarks Statistik kan nå for første gang legge frem tall for hvordan det går med etterkommerne/andregenerasjon og utdannelse og arbeid. Hovedparten har tyrkiske, pakistanske og jugoslaviske foreldre. Nesten hver tiende av etterkommerne har ingen eller ukjent grunnskoleutdannelse. Tilsvarende tall for dansker er én av hundrede. Mindre enn halvparten av etterkommerne har tatt yrkesutdannelse, mot tre av fire dansker. To av tre mannelige tyrkere i andregenerasjon får ingen yrkesutdannelse, det samme gjelder for pakistanerne. Mange feige integreringsministre - støtte til Sabuni 13.11.06: Den nye integreringsministeren, burundiskfødte Nyamko Sabuni, har fått mye kjeft i Sverige for Sabuni selv understreker at hun verken er rasist eller intolerant overfor innvandrere. Men hun nekter å tolerer de patriarkalske tendenser som religioner kan forfalle til. "Jeg er intolerant overfor undertrykkelse i form av skamfering av kjønnsdeler, arrangerte ekteskaper og jomfrusjekk, " sier Sabuni til Reuters. Politiske eksperter i Danmark mener at selvom Sabuni er i ferd med å røske opp i den svenske integreringsdebatten, så kan man ikke forvente store endringer i Sverige: "Nyamko Sabunis udtalelser er overraskende i svensk sammenhæng, men den mest dækkende måde at opfatte hende på er nok som en katalysator i forhold til selve integrationsdebatten. Den generelle holdning til indvandrere i Sverige er fortsat langt mere positiv end i Danmark, og det betyder også, at ministeren hurtigere støder ind i modstand, end en politiker med de samme synspunkter ville gøre her hjemme," sier seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier, Hans Mouritzen til Kristelig Dagblad.dk Forklaringsvariabler for somaliere og integrering 10.11.06: Etter TV2's avsløringer om somaliske organisasjoner og misbruk av integreringspenger, har flere debattanter satt fokuset på somaliere og integreringsvilje. Først ute var journalist Ole Jan Larsen, som hevder at somalierne er dårlig integrert, og som kritiserer at avdekte problemer i Norge med somaliere, løses ved å hente hjelp fra utlandet. Så hevdet doktorgradstipendiat Inger Marie Kileng at eventuelle problemer med somaliere i Norge stort sett kan forklares med somaliernes korte botid i Norge. I dag skriver Abdulwahab M. Said, nestleder i Internasjonalt forum for eksilsomaliere og informasjonskonsulent i Norsk organisasjon for asylsøkere, i Aftenposten.no at somaliernes spesielle utfordringer når det gjelder integrering henger sammen med at "de kommer fra et tradisjonelt samfunn uten statlige institusjoner, hvor situasjonen har vært preget av fattigdom, anarki og krig i snart tyve år." Ifølge Said er det derfor ikke lett å tilpasse seg i et gjennomregulert vestlig samfunn, men heviser til at "somaliere har likevel klart seg relativt godt integreringsmessig i land som USA, Storbritannia, Italia og Kenya. Jeg er overbevist om at de fleste somaliere vil klare integreringsutfordringen i Norge også, dersom man legger forholdene til rette for det. Det bør ikke være mer lønnsomt, selv for en familie med mange barn, å velge ulike trygdeordninger eller 'kvalifiseringstiltak' fremfor å jobbe når det er mulig." Integreringsinnsats i blinde - ny strategi på vei 08.11.06: Det er ikke bare i Oslo at integreringsarbeidet synes å foregå i blinde. Den samme erfaringen er gjort i København, der de heller ikke vet hvor mange integreringsprosjekter som er i gang, eller hvilken effekt de eventuelt har, skriver Jyllands-Posten.dk. Innvandringen og fremtidens Norge 08.11.06: "Innvandringen er vår tids største utfordring og har konsekvenser for befolkningen landet over i dag. Og den vil ha stor betydning for vår fremtid. Derfor er det avgjørende at kunnskap og engasjement blir hele folkets eie," skriver Hege Storhaug i dagens BT.no. Hun skriver at det multikulturelle karnevalet er over i Europas mest liberale land, Holland og Danmark. Der har politikerne innsett at innvandringen har gått langt raskere enn integreringen. Resultatet er at parallelle samfunn er etablert i hele Vest-Europa, med verdier, normer og tradisjoner fjernt fra Europas demokrati basert på menneskerettigheter. Storhaug påpeker at "dagens form for innvandring er et dristig risikoprosjekt som få politikere har villet vedkjenne seg. Tvert om skjønnmales situasjonen av ledende politikere i sentrale partier. Debatten glimrer likeledes med fravær av både fakta og fornuft. Og ledende politikere er mer opptatt av partikrangel enn reell handling, dette til tross for at store nasjonale oppgaver bør løses i fellesskap av de store partiene." Den blinde flekken 08.11.06: "Språkrådets direktør Sylfest Lomheim ba om bråk da han definerte nordmann som 'etnisk nordmann' og pakistaner som pakistaner. Skal de to aldri møtes? spør Knut Olav Åmås ('Negeren og nordmannen', 5. november). Det er lett å påvise at Lomheims definisjon er problematisk. Når blir man norsk?", spør Hans Rustad, redaktør av nettstedet document.no i dagens Aftenposten.no. I følge Rustad handler svaret om identitet: "Jeg tror mange 'innfødte' ser etter et ønske om og vilje til å tilpasse seg. Spørsmålet om hvem som er nordmann kan ikke skilles fra spørsmålet om hva det er å være norsk. Det finnes mange definisjoner. Men 'innfødte' føler at det er viktig å bevare en kontinuitet, som handler om historie, lokalsamfunn, slekt, og som beveger seg på mange plan. Tilsammen gir det oss tilgang på en kode og et språk som gjør at vi forstår hverandre. Demokrati bygger på tillit. Hvis dette språket mangler kan vi ikke snakke sammen." Verdier hindrer integrering - få de moderate på banen 07.11.06: Mastergradsstudent Sara Azmeh Rasmussen mener det er iøynefallende hvor langt representanter for muslimer i Norge er villig til gå for å avfeie kritikk av egne miljøer. I Aftenposten.no beskriver hun hvordan selvutnevnte talspersoner som blant annet Mohammad Usman Rana benytter seg av kjente retoriske teknikker som " ... å flytte seg fra den anklagedes posisjon og innta en offensiv, iblant aggressiv innstilling." Azmeh Rasmussen mener at for å endre umoderne og undertrykkende sosiale praksiser som er i klar strid med de demokratiske prinsippene, må det tas et oppgjør innenfor miljøene. Ifølge Azmeh Rasmussen vil først da representanter for muslimske grupper få troverdighet i debatten og bli lyttet til. I tillegg etterlyser hun at moderate muslimer som har utviklet et reflektert forhold til sin kultur og som samtidig har internalisert moderne og sekulære verdier, kommer på banen. Etnisitet går foran kompetanse, og velferdssamfunnet har skylda 07.11.06: Nordmenn og det norske velferdssamfunnet er selv skyld i at mange innvandrere og asylsøkere lever på trygd, og ikke er i jobb, hevder religionshistoriker Hanne Nabintu Herland. Det norske samfunnet har utviklet seg til ett knallhardt rasesamfunn hvor mennesker vurderes ut fra etnisitet istedenfor kompetanse, tordner Herland til VG Nett. Nabintu Herland er født og oppvokst i Afrika. Hun har en mastergrad i kulturstudier, og har jobbet med etniske minoriteter i mange år. Til VG sier hun at det "å hakke på utlendinger er å hakke på symptomet til det egentlige problemet. Det er nordmenn selv som har gjort veldferdssamfunnet til et stønadssamfunn. Sosionomer fra 1970-tallet har stått på flyplassene og presentert rettigheter til asylsøkerne og innflyttere. Mange har oppfattet dette som en invitasjon til å ikke arbeide. Man har trodd at Norge var et land der staten utbetalte månedlige lønninger og hvor bolig er gratis." Den skjulte norske rasismen mener hun er å finne i holdningen til mørkhudede: "Vi synes automatisk synd på en mørkhudet. Vi peiler dem inn mot sosialsystemet i stedet for å sette dem i arbeid. Det er et grovt brudd på idealet om likhet for alle uansett klasse, kjønn og rasetilhørighet", sier Nabintu Herland. I debattboken «Ny sjanse» som Høyre gir ut i dag, sier hun blant annet: "Norge har dessverre opparbeidet seg et solid rykte som det dumsnille landet der staten velvillig betaler bolig og høye, månedlige beløp til alles konto. Hun viser til at den sosiale stønaden er svimlende høy i forhold til de pengene asylsøkerne noen gang har vært borte i. De går på stønads-«limpinnen» som, ifølge Herland, sender innvandrerne rett ned i den sosiale underklassen. De føler en enorm bitterhet når de skjønner hvor de har havnet. Svært mange er kunnskapsrike og godt utdannet og kom til Norge for å søke jobb, og vi trenger deres arbeidskraft." Somaliernes integreringsvilje 09.11.06: Med utgangspunkt i TV2's dokumentar om somaliske organisasjoner som misbruker integreringspenger, og der en av lederne for arbeidet, Mohammed Sheik, sier at han egentlig "er i mot integrering", har doktorgradsstudent Inger Marie Kileng kronikk i dagens Dagbladet.no. Her nyanserer Kileng bildet av somaliernes integreringsvilje og -ønske ut fra egne og SSBs forskningsresultater. I følge Kileng er ikke Sheik representativ for somalierne i Norge, da de fleste somaliske foreldre har høye utdanningsambisjoner på vegne av sine barn, de etterlyser mer disiplin i skolen og de ønsker generelt mer kontakt med nordmenn. At somalierne skårer lavt på ulike målinger, som for eksempel utdanning og arbeidsdeltakelse, mener Kileng kan forklares med somaliernes korte botid i Norge, og henviser til at 62 prosent av dem har bodd i Norge under fem år. HRS er noe usikker på hvilket tidspunkt Kilengs tall på botid refererer seg til, men i følge SSB var det per 1. januar 2005 bosatt 12 907 førstegenerasjon somaliere i Norge. Av disse hadde 45 prosent botid over fem år og 55 prosent under fem år. Av de som hadde bodd her mer enn fem år, hadde syv prosent botid over 15 år og 38 prosent hadde bodd her fra seks til 14 år. Men vel så viktig som botid mener vi det er hvilket initiativ somaliere i Norge utviser for å faktisk bli en del av det norske samfunnet. Når Kileng ut fra egne forskningsfunn mener at de integreringsvillige utgjør flertallet, er dette svært gledelig, og vi ser frem til hennes prosjekt publiseres. Samtidig er det vår erfaring ut fra ekteskapsstatistikk at et flertall av førstegenerasjon somaliere henter ektefelle i Somalia. I 2005 ble 60 prosent av ekteskapene til somaliske førstegenerasjonskvinner inngått med mann i Somalia, mens 70 prosent av førstegenerasjonsmennene inngikk ekteskap med kvinne i Somalia. Denne høye andelen henteekteskap tror vi dessverre ikke er positivt for integreringen av somaliere i det norske samfunnet. Kileng nevner heller ikke problematikken med somaliere som sender sine barn tilbake til Somalia fordi "de er blitt for norske". HRS har i flere år jobbet med forskjellige saker knyttet til spesielt jenter som foreldrene har returnert til Somalia, mot jentenes vilje. En av disse sakene er nettopp knyttet til Tromsø, som Kileng nevner som ett av stedene hun arbeider med somaliere. Saken handler om Samira som i 2002, som 15-åring, ble lurt fra Tromsø til Somalia. Faren hevder at Samira forlot Norge frivillig, noe både venner og skolen bestrider på det sterkeste. Ingen har heller etter at hun forsvant fått kontakt med henne, da familien nekter å samarbeide. Samme år som Samira forsvant, ble hennes pass beslaglagt, da det ble forsøkt misbrukt ved at en annen prøvde å ta seg inn til Norge med det. Til tross for dette har politiet i Tromsø henlagt saken. Faren sier til HRS at han ikke skjønner oppstyret rundt Samira "da det jo er mange somaliere som sender sine barn tilbake til Somalia." Du kan lese om Samiras historie her (i pdf-format) Vi oppfordrer Kileng til å ta denne problematikken med seg i sitt doktorgradsarbeid. Integrering: 2,9 04.11.06: Tallet 2,9 er ikke gjennomsnittskarakteren på integreringsarbeidet i Norge, selv om det kanskje langt på vei er riktig, men forteller at det årlig formidles 2,9 milliarder til integreringarbeid her i landet. Etter at TV2 prisverdig nok satte søkelyset på hvordan en del av disse pengene misbrukes, har flere reagert kraftig. I dagens Aftenposten.no skriver Shazhad Rana at det finnes bare én løsning: "Finn sverdet og kapp knuten - uansett hvor brutalt det enn vil være. Stopp alle utbetalinger og prosjekter. Dette er den eneste realistiske måte å få kontroll over situasjonen på. Det vi ser, er bare toppen av isfjellet. Det er mest sannsynlig mye grums under vannflaten." HRS er helt enig med Rana. Om nødvendig er vi villig til å fraskrive oss vår egen økonomiske støtte fra det offentlige inntil det er ordnet opp, og anbefaler alle andre om å gjøre det samme. Men, da nytter det ikke bare å gjennomføre undersøkelser av økonomi, måloppnåelse, produktivitet og effektivitet av organisasjoner og prosjekter - forvalterne av pengene må også underlegges den samme kritiske gjennomgang. I tillegg må regjeringen legge på bordet hvilke kriterier måloppnåelsen skal måles opp mot. Og da sier det seg vel dessverre selv - alt fortsetter som før? Svarte nordmenn og hvite somaliere 04.11.06: Etter at magasinet Ny Tid sendte en forespørsel til Språkrådet om et annet begrep enn "etnisk nordmann", fordi noen mener det kan bli oppfattet som ekskluderende i forhold til Norges nye befolkningsgrupper, er det igjen reist liv i debatten om hvem som kan kalle seg hva. Språkrådet mener at ordet "etnisk nordmann" er presist og gangbart hva gjelder å definere en norsk person, hvilket tilsier norskfødte foreldre og besteforeldre, da begrepet "nordmann" i seg selv er blitt utvannet. Det har fått blant annet lederen av OMOD, Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon, til å bli rasende. Han sier til Aftenposten.no at Språkrådets definisjon tilsier at han aldri kan kalle seg etnisk nordmann, og vil derfor dele befolkningen inn i to grupper: svarte og hvite nordmenn. Migrapolis-journlist Asta Busingye Lydersen, oppvokst i Arendal, med far fra Uganda, mener at "svart nordmann" er en god betegnelse på henne, mens hennes journalistkollega i NRK, Noman Mubashir, med pakistanske foreldre, mener "farget nordmann" er en bedre beskrivelse. Når vi først skal diskutere hva vi kan kalle oss, er det forunderlig at ingen reagerer på "nordmann" i seg selv. Svart eller hvit, men mann...!? Latteren satt da vitterlig løst da Siv Jensen ble formann. Og mens vi er i tenkeboksen; hvis jeg, som norskfødt med dæsj av samisk og spansk, dog hvitere enn ønsket, flytter til Somalia; vil det da være presist og gangbart å definere meg som hvit somalier? Begrepsdefinering er nok noe annet enn føleri, men så lenge danskene kaller seg danske, og svenskene svenske, så hvorfor kan ikke vi være norske? Danskene kaller sine nye borgere nydanske, og der kan jo vi flaske til med et begrep med historisk sus, nemlig nynorske...? Taktskifte i integreringsarbeidet - statsråd legger ned integreringskomité 03.11.06: Den nye svenske integreringsministeren Nyamko Sabuni fornekter seg ikke. Først la hun ned Muslimer og integrering 03.11.06: Journalist Ole Jan Larsen skriver i kronikk i dagens Aftenposten at "Uakseptable virkemidler og metoder blir brukt i de muslimske miljøene i Norge for å hindre at muslimer blir selvstendige individer. Dette er en av grunnene til at integreringsarbeidet går sakte. Norske myndigheter gir offentlig støtte til svært mange organisasjoner og trossamfunn." Samtidig stiller Larsen de betimelige spørsmålene: "Men på hvilken måte blir virksomhetene systematisk evaluert? Og i den grad det blir påvist at det blir oppfordret til eller utført handlinger som strider mot norske lover, regler og normer - hva blir konsekvensene?" Med utgangspunkt i historien om somaliske jenter som blir utsatt for vold og trusler av muslimer utenfor Røde Kors lokaler i Oslo, der de er på vei til leksehjelpsgrupper, hevder Larsen at norske myndigheter svikter. HRS har også hørt denne historien. I tillegg er vi blitt fortalt at de samme muslimene har startet et lekshjelptilbud i deres moské - på samme tidspunkt som Røde Kors - for på denne måten "redde de somaliske jentene fra de vantro". Vi er helt enig med Larsen at dette ikke er integrering, men vi regner også med at det har gått opp for Larsen at det slett ikke er alle som ønsker å integrere seg i det norske samfunnet. Og motstanderne av integrering prøver å forhindre andre fra å ta fullverdig del i samfunnet. Utfordringen er således å finne ut hva som er integrering. Ikke minst bør dette være høyt på den politiske agenda - for hvordan skal regjeringen måle om integreringsarbeidet er vellykket hvis en faktisk ikke har definert integrering? Det nytter i alle fall ikke å omdøpe barnet, eller hva mener du "inkluderingsminister"? Misbruk av integreringspenger og innvandrerrykte 01.11.06: Avsløringene om at det somaliske ungdomssenteret på Grønland er imot integrering skader ryktet til innvandrerorganisasjoner, mener leder ved Antirasistisk Senter, Nadeem Butt, som er opprørt over avsløringene på TV2 som ble publisert mandag. Men samtidig tror Butt det kan komme nye avsløringer. "Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke blir helt overrasket om det dukker opp flere slike tilfeller", sier Butt til NRK.no. |
|
|
<< 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 >> |
|
| Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2007 | |
passera utan att vi alla måste fundera på bakgrunden och vilket ansvar vi har," sa Fp-ledaren Lars Leijonborg. Og Moderatene (M) stemte i : "Integrationspolitiken har misslyckats. Vänsterkartellen irrar förvirrad omkring i ruinerna av den havererade politiken," sa Tobias Billström (M). Deretter valgte de borgerlige partiene å gi daværende regjering ansvaret for å rydde opp. 
sine standpunkter for kvinner med opphav i patriarkalske strukturer, og er blitt stemplet som både rasist og islamofob. Men nå går flere sentrale aktører ut og støtter Sabuni. Organisasjonene "Barnen Först" og "Gløm aldrig Pela och Fadime" mener at etter flere feige integreringsministrer, inkludert Mona Sahlin som selv erkjente sin feighet, har Sverige nå fått en minister som på flere punkter tydelig har markert avstand fra det patriarkalske presset som mange kvinner og barn i tradisjonelle og strengt religiøse miljøer opplever. De skriver i 