• Ekteskap >>
  • >>Generelt
  • >>Arrangerte- og tvangsekteskap
  • >>Barneekteskap
  • >>Fetter - kusine
  • >>Flerkoneri
• Innvandring >>
  • >>Generelt
  • >>Familiegjenforening
  • >>Innvandringspolitikk
• Integrering >>
  • >>Generelt
  • >>Ungdom
• Islam >>
  • >>Generelt
  • >>Islamsk fundamentalisme
  • >>Sharia
  • >>Terror
  • >>Sentrale debatter
• Kjønnslemlestelse >>
  • >>Generelt
• Menneskerettigheter >>
  • >>Generelt
  • >>Kvinnepolitikk
  • >>Likestilling
  • >>Ytringsfrihet
• Norske barn i utlandet >>
  • >>Generelt
  • >>Sentrale debatter
• Religiøse symboler >>
  • >>Generelt
  • >>Sentrale debatter
• Skilsmisse >>
  • >>Generelt
  • >>Skilsmisse for kvinner
• Verdidebatten >>
  • >>Generelt
  • >>Kultur og etnisitet
• Vold og overgrep >>
  • >>Generelt
  • >>Æresdrap
  • >>Sentrale debatter
• SKRIBENTEN >>
  • >>Generelt
  • >>Siste skribent
  • >>Arkiv
• Høringsuttalelser fra HRS >>
  • >>Generelt
  • >>Siste høringsuttalelse
  • >>Arkiv
• Publikasjoner fra HRS >>
  • >>Generelt
  • >>Feminin integrering
  • >>Innvandring gjennom Ekteskap
  • >>Ute av syne - ute av sinn
• Sentral statistikk >>
  • >>Generelt
  • >>Ekteskapsstatistikk
  • >>Familiegjenforeningsstatistikk

Kan ennå ikke stå frem - oppretter kontaktforum

16.04.07: For nøyaktig fire måneder sto kronikken "Kjærlighet på liv og død" på trykk i Aftenposten, skrevet av en skjult homofil muslim med pakistansk bakgrunn, født og oppvokst i Norge. Hans budskap vakte oppmerksomhet, og bare noen timer etter at kronikken sto på trykk, mottok den anonyme skribenten et brev fra barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) via Aftenpostens redaksjon. Høyres André Oktay Dahl reiste en interpellasjon i Stortinget for å høre hva Regjeringen vil gjøre for å bedre homofile muslimers livssituasjon i Norge. Den anonyme skribenten har på nytt et innlegg i Aftenposten.no. Her fastholder han at han ennå ikke kan stå frem som homofil muslim, og han anklager flere av dem som har uttalt seg for å være kunnskapsløse.

Han skriver ” På min oppfordring ble også politikere med pakistansk bakgrunn, henholdsvis Khalid Mahmood (Ap) Afshan Rafiq (H), Saera Khan (Ap), Akhtar Chaudhry (SV) spurt hva de ville gjøre for alle som er i samme situasjon som meg. Også sosialantropolog Unni Wikan og stipendiat Thomas Michael Walle satte preg på debatten med kronikker.” Men skribenten er ikke fornøyd med alle de vakre ordene som er falt: ”Til tross for at hun (Bekkemellem, vår anm.) stolt kaller seg ’homominister’, har ikke dette gjenspeilet seg i politikken, i alle fall ikke til fordel for muslimske homofile. … Under en ganske så misvisende tittel, ’Full støtte til homofil muslim’ (Aftenposten, 15. desember 2006,) hevder Khalid Mahmood og Afshan Rafiq at de skal kjempe for at homofile muslimer blir akseptert. Mahmood vil gå i spissen og ta eventuelle belastninger ved en slik debatt. Jeg velger å tro at Mahmood ønsker å snakke om temaet, men tviler på at han noensinne tar initiativ til å gjøre det.” Heller ikke andre politikere med muslimsk tro skaper tillit hos skribenten: ”Akhtar Chaudhry påpeker at han i Oslo bystyre var med på å stemme frem en 40-tiltaks handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile. Men Chaudhry vet vel så godt som meg at en slik plan har null betydning for en som meg. Nettopp derfor har løftene om at ’vi skal ta denne debatten’ en heller bitter bismak. Verst i retorikken var Afshan Rafiq som demoniserte meg (vet du ikke at i islam er homofili strengt forbudt?), og hyllet seg selv (jeg vil kjempe for at du kan være sammen den du elsker). Jeg vet ikke hva som er mest trist: At Rafiq tror dette handler om retten til å være sammen med den man elsker, eller at hun, fullt klar over den verdensregjerende konservative feiltolkningen og påfølgende misbruken av islams budskap, som i stor grad har diskriminert kvinner, begår samme urett mot meg som blir begått mot henne. Et argument i samme retning, som er enda mer kompromissløst, kommer fra Abid Q. Raja. Han hevder at hvis muslimer kan drikke alkohol og ha sex før ekteskap, ja, da må også homofile kunne godtas. Det Raja ikke tar høyde for, er det alle homofile hevder, at legningen deres er medfødt. En parallell til alkohol er derfor misvisende og ufullstendig, fordi det å drikke er et valg hvert enkelt menneske tar. Saera Khan bagatelliserer det religiøse aspektet ved denne debatten (Aftenposten 1. februar i år).” Skribenten påpeker at selv om Khan og medforfatteren Haugli ”ikke vil gjøre dette til en religiøs debatt, er det ikke til å stikke under stol at homofili i 'populær'-islam er fundamentalt ikke-akseptabelt, og derfor ikke-eksisterende og ikke-diskutabelt.”

Skribenten påpeker at selv om han ikke kan stå frem for offentligheten, vil han opprette et kontaktforum for muslimske homofile hvor erfaringer kan deles og en kan være gjensidig støtte for hverandre. Kontakt oppnås på e-post adressen: [email protected]

29.03.07: Leder av Pakistansk Kvinneorganisasjon og Ap-politiker Aisha Ahmed (17) i Drammen, er mektig lei av norsk kultur og nordmenn som krever integrering for enhver pris, skriver DT.no. Hun vil ha seg frabedt å bli integrert, dersom hennes personlige tro anses å være et hinder i det å bli "norsk". Til avisen sier hun: "Jeg vil ikke straffes for at enkelte nordmenn er kritiske til og redd for alt som heter religion og religiøse mennesker," sier Ahmed, og fortsetter: "Bare fordi de selv tar avstand fra religiøse affærer, kan de ikke kreve at også jeg skal kvitte meg med min muslimske identitet."

Ahmed mener at islam blir trukket inn og fremstilt som en effektiv bremsekloss i enhver integreringsdebatt, og at imamer blir fremstilt som maktsyke og farlige. "Nordmenn og vi flerkulturelle har åpenbart forskjellige verdier," sier hun og ønsker at religiøse ståsteder og livssyn skal være et ikke-tema i integreringsdebatten.

Vi er helt enige med Amhed om at religion bør tilhøre den personlige sfæren, men det kan virke som om hun selv roter med religion og integrering. For på den ene siden vil hun altså holde religion og integrering strengt atskilt, samtidig som hun avslutter med følgende ord: "Dersom integrering krever fraskrivelse av religiøs tro og livssyn, velger jeg å ikke bli integrert," understreker Ahmed. Hva det er som får henne til å mene at integrering handler om fraskrivelse av religiøs tro og livssyn, og at en slik fraskrivelse skulle være å bli "norsk", får stå for hennes egen regning. Men derimot kan hun vel ikke forlange at ikke også hennes religion - og ulike verdier - skal kunne være gjenstand for debatt i Norge? Og er det ikke nettopp ved verdienes skanse slaget om integrering står?

27.03.07: ”Vil du ha jobb?” lød spørsmålet på skiltet foran inngangen til det danske nasjonalmuseet i går. Museet dannet rammen for et storstilt arrangement, der målet er at unge mennesker med innvandrerbakgrunn i Danmark skal få jobb. Fire kommuner, 14 ministerområder og en rekke aktører i finanssektoren stilte med over 200 stillinger. Utover å komme i kontakt med fremtidige arbeidsgivere og kanskje få avtalt tid for jobbintervju, kunne de unge også få hjelp med arbeidssøkningen. Det ble arrangert CV-verksteder, med bistand i forhold til å utforme CV-er samt tips og råd om hvordan et jobbintervju kan gjennomføres. De kunne også prøve seg i fiktive samtalesituasjoner.

Ifølge kontorsjef Jette Frederiksen fra Personalestyrelsen, som er en av initiativtakerne til arrangementet, gir jobbørsen en rekke fordeler både for arbeidsgiver og arbeidstaker. ”Vi arbejdsgivere får mulighed for at vise, at den offentlige sektor er langt mere mangfoldig og alsidig, end folk går og tror. Og de unge har mulighed for at se, hvad vi er for nogle steder, sætte ansigt på dem, der arbejder der, og få stillet alle deres spørgsmål, uden at det er en ansættelsessituation. Det er et utrolig godt supplement til den gammeldags jobsøgning,” sier Fredriksen til Berlingske Tidende.dk. Hun mener at det store fremmøte, omlag 1 500 mennesker i løpet av dagen, i seg selv vitner om jobbørsens suksess, men understreker at det egentlige suksesskriteriet er at det fører til konkrete ansettelser.

Og erfaringene så langt er gode. Siden august 2006 har Dansk Erhverv vært med til å arrangere jobbørser målrettet mot unge innvandrere, nettopp fordi virksomheter etterspør arbeidskraft. Ved den første jobbørsen var 21 virksomheter representert, eksempelvis Posten og McDonald's, og for cirka 150 innvandrere resulterte jobbørsen i en konkret stilling. Rekrutteringsbyrået Manpower fikk 200 innvandrerer i deres jobbank etter en jobbørs på Københavns Rådhus i januar, mens JYSK utvidet sin jobbank med 75-100 mennesker etter å ha deltatt på en lignede jobbmesse.

Men Danmarks suksess ties det om i Norge, for å si det med Kristin Clemets ord: norske journalister mener de har et mørkeblått styre, og det er neppe positivt ment. I Norge er resepten at behovet for arbeidskraft skal hentes fra den fattige delen av verden (se sak under), men kanskje en jobbørs i Norge kunne fått flere innvandrere som allerede er her, ikke minst kvinner, i jobb?

26.03.07: Rosenhøj, forstaden til Århus i Danmark, har de siste tre årene opplevd en vekst i andelen av beboere med innvandrerbakgrunn på 60 prosent, melder Jyllandsposten.dk. Forretningsfører Leif Jensen fra boligforeningen Århus Omegn, som eier Rosenhøj-bebyggelsen, regner med at veksten vil fortsette: ”Hvis vi kigger på ventelisten på boliger i Rosenhøj, så består den i stor udstrækning af flygtninge og indvandrere både fra Århus Kommune og andre kommuner,” sier han. Rosenhøjs beboersammensetting er dermed på linje med Bispehaven og Gellerup, som regnes som Århus-ghettoer.

22.03.07: I Kristiansand slås det nå alarm. Av 1 050 minoritetsspråklige barn i byen, må hele 90 prosent ha særskilt norskundervisning. 30 prosent av disse elevene er født i Norge.

Kristiansand kommune bruker mellom 15 og 17 millioner kroner i året på minoritetsspråklige, melder Fedrelandsvennen.no

20.03.07: SV profilerer seg som de sårbares forkjemper. Kjernen i SVs image er menneskerettigheter, kvinnekamp og velferd – det mest ”humane” partiet i klassen. Men SVs "humanitet" i innvandringspolitikken er et svik mot demokrati og menneskerettigheter, særlig muslimske barn og kvinners rettigheter. SVs politikk vil føre til en rasering av velferdsstaten, skriver Hege Storhaug i Klassekampen i dag (ikke tilgjengelig på nettet). Storhaug tar et ramsalt oppgjør med SV som gjør hva partiet kan for å torpedere Ap og Bjarne Håkon Hanssens ønske om å legge om kursen til innvandringsskuta. Hvor er SVs lojalitet, spør Storhaug? Hvorfor står partiet skulder til skulder med ekstrempatriarkalske krefter? Hvorfor nekter partiet å diskutere faktiske forhold?

Storhaug mener SV er blindet av den feilslåtte multikulturelle ideologien: "Hvilken ideologi ligger bak dagens åpne ekteskapsdør-politikk som SV forsvarer? Det er den naive og inhumane multikulturelle ideologien, basert på blant annet høy og nærmest ukontrollert innvandring. At kulturer verdimessig er likeverdige og skal blomstre side ved side. En ideologi som plasserer SV skulder til skulder med de reaksjonære kreftene i patriarkalske miljø. En ideologi som fører til overgrep mot særlig barn og kvinner, og som splitter opp samfunnet og skaper mistillit mellom grupper. Ideologien er en regelrett verdimessig rasering og en økonomisk fallitt. Derfor dømmes den nord og ned av ledende politikere i Europa. Men SV bryr seg ikke. Halvorsen står standhaftig ved imamens side, også iført slør når det passer ønsket image for dagen, som under stemmesanking i Pakistan. Man er da human?" skriver Storhaug, og fortsetter slik: "Det er skremmende å vitne SVs hykleriske moral og nærmest foraktfulle likegyldighet for det fantastiske samfunnet som er skapt her." Storhaug konkluderer slik om SVs menneskesyn: "La det være klart: 'Gode' SV har ikke et bedre menneskesyn enn kollegene i regjeringen. SV har bare et snevrere syn."

SVs landsmøte åpner førstkommende torsdag, og Klassekampen "varmer opp" partiet i disse dager.

Les artikkelen her

19.03.07: Tysklands muslimske befolkning blir mer og mer religiøs, og tar dypere og dypere avstand fra det tyske samfunnet. Holdningsendringene er særlig markante etter 11.september 2001. Mens 8 prosent av tyrkiske innvandrere definerte seg som “svært religiøse” i år 2000, sa 28 prosent det samme i 2005. I år 2000 mente 27 prosent at muslimske kvinner burde dekke håret. I 2005 mente 47 prosent det samme. Den samme holdningsendringen ses i spørsmål relatert til segregering av kjønnene. En sentral årsak til utvikingen er muslimske organisasjoners målrettede arbeid innad i de parallelle samfunnene, samt en misforstått toleranse fra det tyske storsamfunnets side der særbehandling grunnet religiøse krav har vært tolerert i bred skala, skriver Der Spiegel International

15.03.07: Venstres nestleder, Olaf Thommessen, sitt studiebesøk i Frankrike fikk kanskje et uventet utfall. Thommessens formål med turen var å innhente erfaringer om integreringspolitikk og forhold knyttet til innvandring, skriver Aftenposten.no. I Paris ble både Thommessen og hele det norske følget møtt med steinkasting fra rasende innvandrere. ”Kom dere vekk!” skrek flere titalls innvandrere før steinene haglet gjennom luften. Det norske følget skulle også besøke et treningssenter som innvandrerungdom har bygget selv. Da de kom dit ble de jaget bort med tilrop som ”stikk! Kom dere ut! Dra til helvete!” og det norske følget ble tvunget bort av løpende innvandrerungdom som stengte dørene.

Selv sier Thommessen at stemningen var spent, men at han forstår ungdommens reaksjon: ”De opplever en ekstrem følelse av håpløshet og depresjon, og så kommer vi og titter på, som om det var en dyrehage”, sier Thommessen, og fortsetter: ”Det er tilstander som dette vi må prøve å forhindre i Norge. Her ser man hva som lykkes og hva som mislykkes, sier han og viser til tiltakene med å rive store blokker og erstatte områdene med urbane åpne løsninger som skal hindre ghettofisering”.

14.03.07: Mohan Singh Varma er leder av det nystiftede Innvandrerpartiet (Ip), og både han og nestleder Moussa El-Hage forbereder seg på å stille ved kommunevalget i september, melder Nettavisen.no. De er lei av å ikke bli hørt, og mener at de eksisterende partiene bare bryr seg om innvandrere når det gjelder å sanke stemmer. Etter deres plan skal Ip stille med flere kandidater, for de mener å ha bred støtte i befolkningen, og særlig blant Oslos innvandrerbefolkning – som de minner om utgjør om lag 20 prosent. Både Varma og El-Haga har tidligere vært med i andre partier. El-Haga i Høyre, mens Varma har vært i både i Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Valgforsker Frank Aarebrot frykter derimot at det nye partiet for innvandrere vil skape konflikter. "Jeg kan ikke si at jeg ønsker det nye Innvandrerpartiet velkommen. Å få en polarisering av etnisitet vil skape større avstand mellom innvandrere og nordmenn," sier Aarebrot til Nettavisen.no. Han tviler også på seriøsiteten til det nye partiet. "Det virker som om han er relativt marginal i innvandrermiljøet. Han er en figur som har vært innom mange partier. Men det er klart at folk som mislykkes i politiske partier kan benytte seg av sin demokratiske rett til å starte eget part. Han blir innvandrernes svar på Vidar Kleppe i Demokratene."

06.03.07: Den svenske integreringsministeren Nyamko Subani lever med dødstrusler hengende over seg, melder Metro.se. Samtidig har media kritisert at ministerens politiske kalender ikke er offentlig tilgjengelig. Men årsaken til hemmelighetsmakeriet ligger altså i frykten for overgrep på Subani. "Vilken hotbild som finns kan vi inte kommentera. Men av säkerhetsskäl har vi valt att inte lägga ut på hemsidan var ministern befinner sig," sier Ann-Marie Åsheden, Sabunis presseskretær.

05.03.07: Arbeidsgivere reserverer seg for å ta inn innvandrere som vikarer, melder Dagsavisen.no. Konsernsjef Per Arne Gulbrandsen i bemanningsselskapet Adecco, som formidler arbeid til ca. 10 000 mennesker, mener det bare i et fåtall av tilfellene er fremmedfrykt som ligger til grunn for reservasjonene. Han tror årsaken som oftest er at bedriftene vil ha vikarer som behersker norsk godt. "Daglig blir vi kontaktet av oppdragsgivere som sier de ikke vil ha innvandrere som snakker dårlig norsk," sier Gulbrandsen. Adecco har derimot ikke noen strategi overfor arbeidsgivere som kvier seg for å ta imot innvandrere: "Hvis noen hadde sagt direkte at de ikke ønsker en som er mørk i huden, måtte vi ha svart at vi ikke ønsker et kundeforhold. Men det er jo ingen som i 2007 sier direkte at de ikke ønsker mørkhudede. Det er veldig vanskelig for oss å drive virksomhet som skal ivareta diskrimineringsregelverket. Vi kan ikke være noen vaktbikkje for noen andre enn oss selv. Rundt 40 prosent av vår arbeidsstokk er innvandrere, og vi prøver å få så mange som mulig i arbeid," sier Gulbrandsen.

Dette reagerer Likestillings- og diskrimineringsombudet på, og mener at Adecco ikke har et bevisst forhold til loven. "Byråene har et selvstendig ansvar for å ikke bryte diskrimineringsloven. De har plikt til å legge vekt på søkernes kvalifikasjoner, og ikke etnisk bakgrunn eller lignende," sier seniorrådgiver Elisabeth Lier Haugseth. Ombudet har så langt ikke hatt saker der arbeidsgivere direkte har prøvd å reservere seg mot innvandrere. "Vi kjenner imidlertid til at en del arbeidsgivere indirekte prøver å reservere seg mot innvandrere ved å stille urimelig strenge krav til språkferdighetene," sier Haugseth.