|
Av Ole Jørgen Anfindsen, dr. scient. og redaktør av HonestThinking.org
Redaktør i Vårt Land, Marianne Lystrup, tar i sin kommentarartikkel 18. mars utgangspunkt i det ekstreme fenomenet æresvoldtekt, men drøfter mer generelle utfordringer knyttet til ikke-vestlig innvandring og kvinnesyn.  Hun skriver: ”I Nederland har myndighetene skjønt at de må ta de kulturelle utfordringene i forbindelse med innvandringen, på alvor.” Myndighetene i Nederland ønsker å forebygge fremtidige problemer ved å sende imamer på kurs, hvor de blant annet skal lære om det nederlandske samfunnets verdier. Jeg er enig med Lystrup i at dette er positivt, men, som hun selv påpeker, gis det ”ingen garantier” for at man oppnår de ønskede resultatene.
Dette siste er et understatement av de helt store, for man kan vel nærmest garantere at slike tiltak vil være utilstrekkelige. Det er jo mye mer enn bare ”middelalderske holdninger” som ligger bak det kvinnesynet som dominerer i islamske kulturer. Dette kvinnesynet bygger for det første på en lang tradisjon. For det andre er det en utbredt oppfatning blant muslimske ledere og intellektuelle at vestens kvinnesyn er forkastelig, eller i det minste ubalansert. Disse har lenge kunnet studere vestlige samfunn fra innsiden, og har konkludert med at vårt kvinnesyn ikke bare er i strid med Koranen, men også skadelig for samfunnet. Mange eksempler kunne ha vært gitt for å dokumentere dette.
En aktuell forfatter å vise til, er Yusuf al-Qaradawi, en islamsk rettslærd og intellektuell som øver meget stor innflytelse på millioner av muslimer over hele verden, inkludert Norge. På det populære Al-Jazeera tv-programmet “Sharia og livet” sa Qaradawi blant annet følgende 15.10.1997:
”Det å slå er bare tillatt [for mannen] i de færreste tilfeller og bare i saker der hustruen gjør opprør mot sin mann. … Slagene må selvsagt ikke utføres med en pisk, en stokk eller en planke. Avstraffingen må være i samsvar med det Profeten sa til en tjenestejente som irriterte ham i en spesiell sak: ‘Hvis det ikke var av frykt for straff i Det hinsidige, ville jeg ha slått deg med denne miswak [en tannrensende pinne].’
Likeledes må slagene alltid komme etter en advarsel og avvisning [av hustruen] fra ektesengen, (slik det er sagt i Koranen 4:34 : ‘Advar dem, la dem ligge alene i sin seng, og slå dem.’)
Han sa også: ‘Slag er ikke det rette for enhver hustru; det er passende for visse hustruer og for andre ikke.’ Det finnes kvinner som ikke kan godta å bli slått, men ser dette som en ydmykelse, mens andre kvinner liker å bli slått. For disse siste kan slag godtas, i den hensikt å påføre dem emosjonell smerte.
Profeten sa om dem som slår sine hustruer: ‘De er ikke de beste blant dere.’ Den ærverdige og ærlige muslimske mann slår ikke sin hustru, og hans hånd er ikke vant til å slå. Hvis [mannen] slår [sin hustru], må han slå henne på den måten som er nevnt ovenfor. Han må også passe seg for ikke å slå henne på følsomme områder eller i ansiktet.”
Islams kvinnesyn er også behandlet i boken I krigens hus, skrevet bl.a. av Helle Merete Brix, aktuell med artiklene Venstrefløjen, menneskerettighederne og islamismen og Madame, skolen er muslimsk! - Sharia vinder indpas i Europa - på HRS tidligere i år. Ytterligere dokumentasjon finnes i boken Terror og liberalisme, der Paul Berman har en lengre drøftelse av forfatterskapet til en av islams mest ruvende intellektuelle i det 20. århundre, nemlig Sayyid Qutb.
Dersom våre politikere tror at de ved enkle grep kan ”omvende” imamer som er påvirket av tenkere som f.eks. al-Qaradawi eller Qutb, da har de neppe satt seg særlig grundig inn i problemstillingen.
Det vil være fullstendig urimelig å forvente at imamer, i etterkant av et påtvunget kurs, skal legge fra seg holdninger som er dypt rotfestet både i deres religion og intellektuelle tradisjon. En slik tenkning føyer seg dessverre bare pent inn i det mønster av nedlatenhet og kulturell arroganse som vi i Vesten hittil har møtt islam med.
Jeg tror Lystrup treffer spikeren på hodet når hun konkluderer slik: ”Viktigst nå er å få satt i gang et arbeid som hindrer at tenkningen som ligger bak et ord som æresvoldtekt finner grobunn i Norge.”
Dessverre ser det ut til at flertallet av våre politikere mener at de nå kan bruke noen år på å se om kanskje litt kursvirksomhet er det som skal til for å løse problemene, mens en nøktern vurdering av situasjonen tilsier at det blir som å slokke en skogbrann med en hagekanne, og at det haster med å få satt inn atskillig skarpere lut enn som så. Hvor blir det av de modige politikerne som tør å snakke ut fra en ekte overbevisning, i stedet for å jatte med på det de tror blir forventet av dem.
Det er fint at imamene lærer mer om vestlige verdier, men vel så viktig at vestlige politikere lærer mer om islam.
|