| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Religiøse symboler > Sentrale debatter > Hijabdebatten > Nei til religiøs uniformering

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no


Av Steinar Lem
TILSLØRT DEBATT: I motsetning til hva det er vanlig å påstå i den norske debatten, er islam i seg selv kvinneundertrykkende, skriver Steinar Lem. Han mener slør bør forbys i norske skoler.

DEN NORSKE offentligheten er kritisk til det meste, bare ikke til islam eller til patriarkalske tradisjoner så lenge de har ikke-vestlig opphav. De som krever flere kvinnelige biskoper krever ikke kvinnelige imamer. Dagbladet, alle partier unntatt Frp og de fleste leserbrevskribenter er for tiden opptatt av å forsvare muslimske småjenters rett - eller plikt - til å gå med slør på skolen. En kvinnelig universitetsansatt hadde nettopp en stor artikkel her i Dagbladet der hun sammenlignet et forbud mot slør med det tidligere forbudet mot samekofte.

Når en universitetsansatt skriver om slør er det ikke nødvendig å lese artikkelen for å finne ut hva hun mener. I akademiske kretser er konformitetspresset når det gjelder synet på islam og ikke-norske kulturer atskillig sterkere enn argumentasjonen. Det skal et uvanlig mot til for en akademiker å gå inn for et forbud mot slør i skolen. Selv det nye likestillingsombudet ville skape skandale hvis hun erklærte sløret for kvinneundertrykkende. Derfor sier hun at spørsmålet heller er hva vi leser inn i det. Hun kunne like gjerne sagt det samme om lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, og mangelen på kvinnelige toppledere: Kanskje kvinner har andre verdier som gjør at de frivillig unngår de best betalte jobbene? Nei, det kunne likestillingsombudet ikke sagt, heldigvis. Men sløret lar hun de mannlige imamene pakke muslimske jenter, også småjenter, inn i.

I MOTSETNING TIL samekofta, er sløret kjønnsdiskriminerende. Menn må ikke dekke seg til. Det er heller ikke en utvendig - om enn strevsom - forskjellsbehandling. Sløret symboliserer kvinnens underdanighet. Hun er underlagt sin far eller mann eller annen mannlig autoritetsperson, og hans jobb er først og fremst å ivareta hennes jomfrudom eller troskap. Guttene underlegges ikke sine mødre eller koner. Hun kan vekke andres menns begjær, men kan ikke på samme måte være et subjekt som begjærer menn. De kan følgelig slippe innpakningen. I motsetning til hva det er vanlig å påstå i den norske debatten, er islam i seg selv kvinneundertrykkende.

En troende muslim leser Koranen bokstav for bokstav, det er Guds evige ord, og Gud snakker arabisk. Koranen slår fast at menn er «gitt mer», skal arve mer og har større troverdighet i retten. Ja, den troende (mannen) pålegges å slå sin hustru ved mistanke om oppsetsighet. Religionsfrihet betyr at troende muslimer og bokstavtro kristne skal få se på kvinner som underordnede. Men det norske samfunnet skal motarbeide et slikt syn, ikke innrette skolen etter det og staten burde heller ikke støtte menigheter økonomisk som ikke prøver å praktisere kjønnslikestilling. Forbud mot iøynefallende religiøse symboler, og særlig de som bare påbys for det ene kjønn, understreker skolens likeverds- og fellesskapsideal, som en arena der elevene skal møtes mest mulig som individer.

POLITISKE ungdomsorganisasjoner har ikke lov til å bruke uniformslignende symboler, uten at dette forbudet møter motstand i universitetskretser Hvis Frp-ungdom satt på en side med armbind og AUFere på den andre med røde luer, ville det skjerpe motsetningene i skolen. De andre vil hele tiden ses som politiske figurerer. I dag tvinges mange muslimske jenter til å framstå med sin trosidentitet ved første blikk. Det kan bare bety mer gruppedannelser og mindre integrering gjennom kontakt. Samer i kofte har ulike politiske og religiøse syn. Jenter i somaliske klær kan være kristne eller muslimer eller ateister. Du må bli kjent med dem for å finne det ut. Du må snakke med dem. Men kvinner må da få bestemme selv? Småjenter bestemmer ikke selv at de vil dekke seg til, det gjør foreldrene. I tv-studio innkalles av og til kvinner i slør, som pussig nok forsvarer det. Kunne de gjøre noe annet? Til VG sa nettopp en imam at han ikke hadde respekt for muslimske kvinner uten slør. For mange jenter ville et forbud være en stor lettelse. Kanskje har de også lyst til å understreke sin kjønnsidentitet gjennom utseendet, som sløret skal skjule. De får ikke lov. Ikke mange taler deres sak.

DET ER HELLER ikke noe nytt at skolen har krav til elevenes antrekk, slik KrFs nestleder Hareide syntes å mene i en fjernsynsdebatt: Hans partifeller vil trolig nekte jenter å gå med bar mage i ungdomsskolen, og iallfall med bare bryster. Burkaen ville nok heller ikke godtas i norske skoler. Det norske samfunnet møter islam og patriarkalske og kroppsfiendtlige tradisjoner utenfor islam, ved å tilpasse seg: Sløret forsvares, det blir frivillig å dusje på skolen, bilder av griser fjernes, sykehusene påtar seg bry og utgifter med å skaffe kvinner kvinnelige leger, maten i kantiner må tilpasses. Deler av det muslimske miljøet går motsatt vei av angst for å bli påvirket, og særlig for at jentene skal få samme frihet som norske jenter. Slør på muslimske småjenter er nokså nytt her til lands, og innebærer en uakseptabel seksualisering av dem. Turid Birkeland uttrykte nettopp i et radiokåseri den gjengse, norske holdningen hos intellektuelle: La oss legge fordommene til side, og se positivt på at vi blir mer og mer påvirket av Orienten gjennom innvandring, inkludert deres familiesyn. Og - særlig begeistret: Forandringene skjer nesten umerkelig.

JEG ER REDD for at det norske likestillingsidealet undergraves umerkelig av vår respekt og kritikkangst ovenfor ikke-norske kulturer. Umerkelig privatiseres synet på kjønn: Noen ser på kjønnslikestilling som riktig, andre har sine tradisjoner, med samme krav på respekt, tilrettelegging, sympati. Hadde Norge fulgt det franske eksemplet med å forby slør i skolen ville det ha markert at vi holder på det norske synet på kvinners frie, likeverdige posisjon - et syn som har vært kjempet fram i kamp mot kristne, patriarkalske tradisjoner, ikke ved aksept og tilrettelegging. At vi ikke får et slikt forbud, er illevarslende.

PS. Disse linjene uttrykker mitt personlige syn, og er ikke skrevet på vegne av min arbeidsgiver Framtiden i våre hender.

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005