|
Kommentar av Human Rights Service (HRS), 20.10.03
Bruk av slør - gjenstand for debatt i mange land, eksempelvis Frankrike, Tyskland og Danmark. Til tider har også temaet vært oppe i Norge. Er jentebarns bruk av slør uproblematisk?
HRS ser en tendens til at stadig flere unge jenter, i yngre og yngre alder, blir dekket til med hodeplagg. Denne  tendensen har vi fått bekreftet blant annet av flere lærere i Osloskolene. Vi har også blitt formidlet fra en rekke kilder i miljøene at det foregår en form for ”konkurranse” i deler av miljøene om å oppdra barna til å bli minst mulig ”norske”. Dette må også ses i sammenheng med tilsløringen av jentebarn.
Mange tolker Koranen til at kvinner skal dekke seg til i det offentlige rom – kle seg sømmelig/ærbart. I følge muslimske lærde og andre eksperter handler dette kravet om at de ikke skal vekke oppmerksomhet hos menn. Mannens hovedplikt er å dyrke forholdet til Gud, et forhold ikke kvinner må forstyrre ved å kle seg på en måte som kan vekke mannens seksuelle lyst. At jenter ned i fire års alderen skal kunne tolkes inn i denne rammen, kan vi ikke forstå.
Tildekte jentebarn kan også implisere en rekke andre undertrykkende faktorer, som ulike former og grader for frihetsberøvelse. Vi tenker da på at de samme jentene nektes sosial omgang med gutter når de nærmer seg puberteten (10 -11 år), at de ikke får delta i sosiale sammenhenger som selskaper, leirskole, svømming på skolen med mer. Deres ”verden” begrenses mer og mer til inneaktiviteter sammen med familien, mens jevnaldrende guttesøsken stort sett får bevege seg fritt ute. Dette er en form for undertrykking og frihetsberøvelse som ikke kan aksepteres.
Gjennom beretninger fra unge innvandrerkvinner er HRS kjent med at de opplevde tvangen om bruk av slør, ”sømmelige” klær og frihetsberøvelsen som sårt og medvirkende til at de ble oppfattet av jevnaldrende, medelever og lærere som annerledes i negativ forstand. Etter vår mening er det ingenting ærbart eller dydig i å dekke til barn. Tvert om er det med på å fremme negative forskjeller mellom ulike grupper barn, og dermed til hinder for barns integrering. Bruk av slør kan også gi grobunn for mobbing og utstøtelse. Dette bør foreldre/foresatte være seg bevisst, ikke minst sett i forhold til det tilbakevendende argumentet i integreringsdebatten om at ulike grupper opplever seg stigmatisert og forskjellsbehandlet.
Barns bruk av slør kan heller ikke begrunnes som et resultat av fritt valg, det er heller de voksne som påtvinger barn å bære symboler på vegne av egne standpunkt.
HRS mener også at vi burde ta debatten om hvorvidt det i den norske grunnskolen skal være forbudt å bære alle slags religiøse symboler. En slik debatt må også ta opp i seg hvorvidt Norge, ikke minst i et integreringsperspektiv, er tjent med etableringen av flere private religiøse skoler.
|