| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Religiøse symboler > Sentrale debatter > Hijabdebatten > Forbud mot religiøse symboler i skolen vekker sterke følelser

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no


Kommentar av Human Righrs Service (HRS), 17.12.03

Frankrike vurderer lovforbud blant annet mot prangende religiøse symboler i skolen, der president Jacques Chirac i dag skal ta en avgjørelse. Dette har fått media i andre land, deriblant Norge, til å rette søkelyset på denne problematikken. Mot denne bakgrunn er det blitt fokusert at HRS støtter det lanserte lovforbudet i Frankrike. I tillegg fremheves at HRS ønsker et lignende lovforslag velkomment i grunnskolen i Norge. Å eventuelt forby religiøse symboler i grunnskolen, har vakt enorm oppmerksomhet - og sterke følelser.

Mens gårsdagen i HRS var preget av å springe fra media til media, har dagen i dag vært preget av avisjournalisters ønske om intervju - og av å besvare henvendelser på telefon og e-post hva gjelder vår holdning til religiøse symboler i grunnskolen. Langt de fleste henvendelsene er svært positive, ikke minst fra minoritetsmiljøene selv, men noen er også svært negative. Felles for de fleste, er at de er svært følelsesladede.

Det er ingen tvil om at religiøse symboler vekker mange og sterke følelser, og at de har stor betydning i manges liv. Eller har hatt. Flere forteller om hvilken betydning religiøse symboler hadde for dem - og om kampen for å velge vekk et pådyttet religiøst åk. Dette gjelder like gjerne kristne som muslimer. Andre prøver å "overbevise" oss om at de religiøse symboler de bærer, er en del av deres identitet og er basert på et personlig, fritt valg. Vi er ikke i tvil om at begge parter har (like) rett.

Kvinne med slørEr svaret forbud?
Et lovforbud er ikke nødvendigvis riktig vei å gå, men det handler igjen om hvordan situasjonen vil utvikle seg i Norge. Erfaringene våre, som blant annet baserer seg på rapporter fra lærere i grunnskolen, tyder på at flere og flere jenter i stadig yngre og yngre alder, dekker seg til med slør. At vi nå hovedsaklig er havnet i en debatt om lovforbud eller ikke, retter seg vel så meget til medias håndtering av saken, som av våre holdninger. Vår oppfatning er imidlertid at å "hoppe rett ut" i en lovforbudsdebatt heller vil sende de ulike aktørene ned i skyttergravene.

At vi støtter lovforbudet i Frankrike, er nettopp ut fra Frankrikes tilspissede situasjon i denne problematikken samt Frankrikes sterke og prinsipielle skille mellom stat og kirke (en sekulær stat). Og nettopp prinsippet om "den sekulære stat" er blitt trukket frem som særdeles relevant i diskusjonen om religiøse symboler i skolen eller ikke: Flere har tatt til ordet for at Norge ikke er en sekulær stat, som forsåvidt er riktig all den tid vi ikke har et absolutt skille mellom stat og kirke, men samtidig kan vi vanskelig se at vi er en stat med spesiell religiøs innflytelse på styringsmetodene. Med andre ord er det i praksis et relativt klart skille mellom det religiøse og resten av staten (jf. også parlamentarismen). Slik sett må det være lov å påpeke at Norge er nærmere en sekulær enn en teokratisk stat (en styreform der Guds eller gudenes stedfortredere rår).

Vi er også opptatt av at det er religionsfrihet i Norge. For oss betyr religionsfrihet at enhver gis mulighet til å velge selv. Og det er nettopp dette som er sakens kjerne: det frie valg. Slik sett er vi svært misfornøyd med at barn blir bærere av foreldrenes religiøse overbevisning, både fordi det forteller at barna ikke nødvendigvis gis mulighet til å velge selv (hvor blir det av religionsfriheten da?) og fordi det kan være til hinder for utviklingen av et selvstendig individ. Selvsagt vil foreldre/foresatte oppdra sine barn tett knyttet til egen overbevisning om hva som er rett og galt, og hvilken "vei som er den rette". Men de samme foreldrene burde jo være glade for at deres barn får anledning til å møte meninger og holdninger som er forskjellig fra det hjemmet (eventuelt miljøet) representerer.

Det er en rekke jenter med annet opprinnelsesland enn Norge som er engasjert i HRS. Noen av disse er muslimer (noen bærer endog slør) andre tilhører andre religioner eller ingen religion. Slik sett spenner vi over et bredt spekter. Vi møter stadig jenter/kvinner (det er altså ikke ”engangstilfeller”) som forteller om en oppvekst der de ble fratatt muligheten til å lære å ta egne valg. Satt i relasjon til at kvinner, i mange religioner, er forventet å ha en underdanig rolle eller har en lydighetsplikt overfor mannen, er det kanskje ikke så underlig at de samme kvinnene ikke læres opp til å bli selvstendige individer? Da kan vi også spørre om hvor det blir av likestillingen mellom kjønnene?

Det handler også om seksualitet: Hijab versus stringtruse
Sløret er i denne forbindelse sentral: Sløret i islam handler om påbud i Koranen om at kvinner (og forsåvidt også menn) skal kle seg sømmelig. Sløret er imidlertid ikke påbudt, men står sterkt i islamsk tradisjon. (Man snakker gjerne om slør og hijab som to like ting, hijab er imidlertid mer enn drakt som dekker brystene og innbefatter hodetørkle). Slørets eller hijabs funksjon er at man bare skal vise hva som kan være synlig i anstendighetens navn. Dette handler altså om seksualitet. Vår oppfatning er at barn ikke skal tolkes inn i en slik seksualisert ramme. Barn må få lov å være barn.

På samme måte er vi sterkt skeptiske til en stadig seksualisering av samfunnet, der yngre og yngre jenter kler seg ”sexy” – jf. for eksempel den nylige debatten om stringtruser for barn. I denne sammenheng gikk statsråd Laila Dåvøy ut og anmodet de aktuelle butikken om å fjerne disse trusene fra hyllene. Det ble gjort. Kanskje vi også i denne sammenheng skal anmode foreldre/foresatte om å ikke påføre prangende religiøse symboler på barn?

En annen ting er at det i hovedsak er de samme barna som er tilslørt som også fratas retten til å være delaktig på alle skolens aktiviteter (svømming, leirskoler, klassefester, utflukter, kan ikke dusje sammen med andre eller må dusje med klær på osv). Vi må spørre oss selv om dette er en utvikling vi ønsker?

Grunnskolen som "nøytral sone"
Vi mener skolen skal være en mest mulig ”nøytral sone” – også hva gjelder prangende religiøse symboler. Slik sett er vår oppfatning at ”små gullkors” ikke er provokative, ei heller ”Fatimas hånd”. Men sløret og hijab oppfatter vi som et prangende religiøst symbol, som barn bør være spart for på skolen. Hva voksne gjør, er en helt annen sak. Hvis kvinner velger slør/hijab ut fra begrunnelsen at det gir identitet, at hun vil vise hvor hun hører til - at hun er en muslimsk kvinne, forstår vi godt argumentasjonen om at sløret gir henne stolthet. Hun viser ydmykhet overfor Gud, samtidig som hun oppfatter å vernes fra uanstendighet rundt seg. Men igjen, bør barn fortolkes inn i denne rammen?

Vi bør jobbe for en sterk offentlig grunnskole, der alle barn har de samme rettigheter og plikter, og der vi lærer barna til å bli selvstendige, reflekterende mennesker. I denne sammenheng vil vi også understreke at vi er imot religiøse privatskoler på grunnskolenivå. Samtidig kan det være på sin plass å påpeke at ett av argumentene i denne debatten har vært at hvis religiøse symboler ikke er ønskelig i den offentlige grunnskolen, vil flere (foreldre) velge et privat skolealternativ for sine barn - og dette vil medføre økt segregering i samfunnet. Det er underlig at KrF, som nettopp har vært en sterk pådriver for at det skal bli lettere å opprette private skoler i Norge, nå mener at privatskoler fører til økt segregering. I alle fall påsto de det motsatte for kort tid siden.

Foreldre har ikke bare rettigheter, de har også plikter
Vi skulle ønske at foreldre/foresatte selv tenkte nøye gjennom dette, og spurte seg selv om de faktisk ønsker at barna på skolen (egne og andres) skal være bærere av prangende religiøse symboler? Slik vi ser det har foreldre ikke bare rettigheter, men også plikter: En av disse pliktene er/bør være å lære barna sine om likestilling mellom kjønnene, likeverd mellom mennesker, ytringsfrihet - og religionsfrihet.
Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected]© HRS 2002 - 2005